– Velgerens største bekymring er inflasjon og arbeidsledighet. Dette er det som definerer valget, sier Emerson Urizzi Cervi, professor ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Paraná i Brasil, til DN.
Søndag går millioner av brasilianere til valgurnene for andre gang på under én måned, i det som blir sett på som et definerende presidentvalg for Brasil.
Utfallet blir at enten sittende president Jair Bolsonaro får fire nye år som Brasils mektigste mann, eller at tidligere president, venstresidens Lula Da Silva, gjør et comeback.
En meningsmåling fra lørdag viser at Lula har en knapp ledelse, med en oppslutning på 52 prosent, ifølge NTB. Bolsonaro har 48 prosents oppslutning. Det viser en måling fra analysebyrået Datafolha. Trenden har vært den samme i tilsvarende målinger de siste ukene, ifølge Bloomberg.
Frontene i valget er steile. Lula Da Silva og hans brede sentrum-venstre-koalisjon mener et gjenvalg av Bolsonaro vil føre til «irreversibel» skade på landets institusjoner og lede Brasil i en mer autoritær retning.
Bolsonaro og hans konservative støttespillere mener på sin side at fire år med Lula vil lede Brasil inn en type cubansk eller venezuelesisk sosialisme som vil «fjerne tradisjonelle verdier».
Blant annet derfor har Bolsonaro stor støtte blant evangelisk kristne, som utgjør rundt en tredjedel av velgermassen, samt våpeneiere.
– Reformer til fordel for bedrifter
Bolsonaro har gjennom sine fire år i presidentsetet ført en markedsrettet politikk som også har gått inn for færre reguleringer og mindre statlig inngripen. Det har bidratt til at Bolsonaro har økt støtte blant bedriftseiere, familiebedrifter og generelt i middelklassen.
– Bolsonaros regjering har gjennomført flere reformer til fordel for bedrifter og utvikling. Hans økonomiske stab er godt tatt imot, og ting går fremover, sier Mauricio Russomanno, toppsjef i det Sao Paulo-baserte kjemiselskapet Unipar til Financial Times.
– Vi har økonomisk vekst og et visst nivå av stabilitet. Infrastruktur- og landbrukssektorene går veldig godt, legger han til.
Sultparadoks
Og særlig landbrukssektoren, som de siste årene har vokst massivt i Brasils innland, utgjør en viktig velgerbase for Bolsonaro. Her slår også Bolsonaros konservative politikk godt an.
Landbrukssektoren, kjent for gårder på størrelse med norske fylker, utgjorde i 2021 rundt 27 prosent av Brasils bnp, en oppgang på syv prosentpoeng fra 2018. Etter at Russland invaderte Ukraina, har Brasil blitt verdens kanskje største mateksportør.
– Eksport av matvarer er i dag den viktigste eksportsektoren for Brasil, sier Emerson Urizzi Cervi til DN.
I den sammenheng har det at stadig flere brasilianere samtidig sulter blitt dratt frem som et paradoks av Lula og venstresiden.
Christiana Maglia, seniorforsker ved Nupi, forteller at Brasil nå er tilbake på FNs oversikt over land rammet av sult – en oversikt landet klatret ut av i 2014, etter tre presidentperioder der Arbeiderpartiet (Partido dos Trabalhadores) hadde presidentsetet.
– Lula har fokusert mye på dette med sult. Han forsøker å spille på at folk husker tilbake på hans presidentperiode som en god tid, og sier at Brasil som land gikk mye bedre da og at han langt på vei ble kvitt sultproblemet, sier Maglia.
– Litt som Joe Biden
Maglia forteller at særlig den internasjonale råvare-boomen på 2000-tallet var en viktig drivkraft for den brasilianske økonomien, og at Lula da lyktes med å innføre en omfordelende politikk som blant annet løftet millioner ut av fattigdom. Da Lula gikk av i 2010 var over 80 prosent av velgerne fornøyde med Lulas innsats som president, ifølge The Economist
Fremdeles har han stor støtte blant fattige, særlig nordøst i Brasil. Også blant fagforeninger, og mesteparten av akademia og kultursfæren har Lula bred appell.
– Men han er ikke særlig spesifikk om hvilke planer han har for eventuelle økonomiske programmer, dels på grunn av at han prøver å samle en bred allianse. Han er således litt som Joe Biden, og prøver å spille på egen, lange erfaring og prøver å samle alt fra folk ute på venstre fløy til folk tilknyttet finansmarkedene, sier Maglia.
Dødt løp
Inn mot runde to av det brasilianske presidentvalget har knivingen mellom de to kandidatene blitt stadig tettere. Der Lula i vinter ifølge Financial Times hadde en ledelse på opp mot tyve prosentpoeng over Bolsonaro, er ledelsen på oppløpssiden nå nede i to prosentpoeng – og innenfor feilmargin.
Ved det brasilianske presidentvalget i 2018 overrasket også Bolsonaro med større oppslutning enn meningsmålingene tilsa på forhånd. Dette fenomenet gjentok seg ved første runde av høstens presidentvalg, som ble avholdt 2. oktober.
Da fikk Lula 48,4 prosent av stemmene, mens Bolsonaro fikk 43,2 – flere prosentpoeng over det meningsmålingene spådde.
Samtidig, parallelt med første runde av presidentvalget, ble det også avholdt kongress- og guvernørvalg. Det endte med at Bolsonaros parti, Partido Liberal, økte oppslutningen og ble Senatets største parti. Også i underhuset økte oppslutningen.
– Mange fra den ekstreme høyresiden, flere ministre og tidligere ministre, ble valgt for første gang. Det var et tegn på styrke fra Bolsonaro. Særlig i senatet og varakammeret. Dette er et mye mer konservativt senat, sa Maria do Socorro Braga, politikkforsker ved universitetet i São Carlos til Financial Times.
Inflasjonen falt etter midlertidige skattekutt
Inn mot valget har Bolsonaro fått drahjelp fra en økonomi som går bedre enn ventet. IMF anslår en bnp-vekst i 2022 på 2,8 prosent, etter også å ha hentet seg helt inn fra pandemien i 2021.
Investeringer fra utlandet økte til 74 milliarder dollar i perioden fra nyttår til slutten av september, opp fra 50 milliarder dollar i samme periode i fjor.
Og inflasjonen ser ut til å foreløpig ha nådd toppen, der den i september var 7,2 prosent på årsbasis, ned fra over 12 prosent i april. Deler av tilbakegangen i prisveksten forklares med nylige, midlertidige skatte- og avgiftskutt fra Bolsonaros regjering, blant annet på bensin og import.
Økonomer Reuters snakket med da skattekuttene ble kjent, advarte imidlertid om at inflasjonen ville stige med en gang de midlertidige kuttene utløpte.
Og nettopp økonomi dominerte den politiske oppmerksomheten i de første fasene av valgkampen, før den i økende grad senere er blitt preget av religion, verdier og identitetspolitikk.
Valgkampen har fra begge sider vært kjennetegnet av drittkasting og beskyldninger i et omfang som bare har økt inn mot innspurten, og dette, kombinert med verdifokuset har skapt dypere kløfter mellom ulike velgergrupper.
– Brasil er ikke kjennetegnet av polarisering mellom venstre og høyre, slik mange forstår det på den nordlige halvkule, sier Urizzi Cervi.
– Det vi har er såkalt affektiv polarisering, som tar sosiale sympatier, religiøst ståsted, verdier og fordommer inn i den politiske dimensjonen og gir grobunn for mistro og mistillit mot andre velgergrupper enn den man selv tilhører, sier legger han til.
Valglokalene stenger klokken 21 norsk tid. Over 150 millioner mennesker har stemmerett i valget.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.