– Vi har kontroll på det vi kan ha kontroll på, men vi må erkjenne at brexit kommer til å bety endringer, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) på et møte i regjeringskvartalet i dag.

Onsdag hadde regjeringen innkalt norsk næringsliv til et møte om hva som skal skje med tanke på en eventuell hard brexit – og hva det vil ha å si for handelen mellom de to landene.

Et sentralt spørsmål har lenge vært hva som vil skje med tjenestehandelen. Skulle Storbritannia melde seg ut av EU uten en skilsmisseavtale vil det bety en slutt på fri personbevegelighet til og fra landet, slik det er i dag.

Dette var noe utenriksministeren adresserte tidlig:

– Vi skulle ønske vi hadde kommet lengre når det gjelder en avtale rundt tjenestehandel. Dette er noe britene ikke har diskutert med noen ennå, blant annet fordi de ikke har hatt kapasitet til det, men også fordi det er svært komplisert, sier Søreide og legger til:

– Vi må være forberedt på at diskusjonen kan vare i flere år. Det vi har diskutert nå er bare overgangen, og hva som skal skje 31. oktober.

«Vi er klare»

Søreide sier det foreløpig ikke foreligger noen planer for å forhandle om tjenestehandel med britene i nærmeste fremtid.

Samtidig understreker hun at Norge er klare når den tid skulle komme.

– Vi må erkjenne at verken vi, EU eller andre land kommer til å kunne forhandle om tjenester med Storbritannia på lenge, sier hun til DN.

Søreide sier tjenester er et område Norge og regjeringen veldig gjerne skulle ønske de hadde en avtale med Storbritannia på, og at det er noe flere andre land i Europa også har etterlyst fra Boris Johnson og britiske myndigheter.

– Dels handler det om at det er veldig mange strukturer på hverandre i tjenestehandelen. Varehandel er én ting, men tjenesteområdet involverer så mange sektorer.

Fri personbevegelighet, som britene med utmeldingen av EU ønsker å fjerne, sier utenriksministeren at har vært en utfordring.

– Fri personbevegelighet er en bærebjelke i tjenesteområdet. Så det å klare å håndtere dette samtidig som de forhandler måten dette skal foregå på, uten å være en del av EU eller det indre marked, det er en nøtt.

Ønsker fri handel mellom landene

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er enig med utenriksministeren, og sier til DN at de ikke har noen grunn til å tro at Storbritannia ønsker å innføre restriksjoner på norske tjenesteleverandører.

– Storbritannia er en åpen, tjenestebasert økonomi. I tjenestesektoren ser vi ofte at verdikjedene er vevd inn i hverandre. Det er folk som flytter seg frem og tilbake.

Han sier at en «god avtale» for tjenestesektoren vil være en avtale som ligner på den vi har i dag.

– Når vi skal lage permanente avtaler, ønsker vi at det skal være mest mulig fri handel mellom Norge og Storbritannia, slik det er i dag.

Næringsministeren kommer samtidig med en forsikring om at han vil ta opp norsk næringslivs bekymringer rundt mangel på en avtale når han skal besøke England etter valget.

Historisk dag

Tirsdag ble en historisk dag i Underhuset i det britiske parlamentet. Sent på kvelden ble det klart at opposisjonen til den sittende regjeringen, samt et knippe medlemmer av statsminister Boris Johnsons eget parti, Det konservative partiet, stemte for å ta kontroll over dagsorden i Parlamentet onsdag.

Med 328 stemmer for og 301 stemmer imot var det til slutt liten tvil om hva representantene – og opposisjonen med Labour-leder Jeremy Corbyn i spissen – ønsket seg.

I praksis betyr avstemningen at dagsorden onsdag ikke lenger vil bestemmes av regjeringen, men av Underhuset. Frem til tirsdag hadde Johnson og Det konservative partiet det minste mulige flertallet, inntil konservative Philip Lee byttet lag og satte seg med Liberaldemokratene (LibDems).

Håpet til brexit-opprørerne onsdag er å fremme et lovforslag for å utsette brexit til nyåret, mens Johnson på sin side har antydet at han vil gå til nyvalg dersom lovforslaget får flertall onsdag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.