Det britiske valget på torsdag ble utløst av høstens brexitkaos. Det munnet ut i nok en utsettelse, til tross for at Johnson forhandlet fram en ny utmeldingsavtale med unionen.

Det fortsatt uløste spørsmålet har fått mye plass også i valgkampen. Nøyaktig hva slags svar britene sitter med etter valget, er likevel ikke åpenbart.

Garanterer utmelding

Dersom Johnson og hans parti klarer å sikre seg et flertall av plassene i Underhuset, ligger veien ut av EU trolig åpen. Statsministeren står fast ved løftet om å «få brexit unnagjort».

– Med et konservativt flertall garanterer jeg å få den nye avtalen godkjent i Parlamentet, skriver han på partiets nettsider. Riktignok lovet han at ingenting skulle komme i veien for en utmelding 31. oktober heller, men opprørere i partiet bidro til å stoppe ham. Denne gangen hevder han at samtlige tory-kandidater støtter avtalen.

De konservative leder på meningsmålingene, men valgsystemet gjør at det kan være vanskelig å forutsi utfallet. Med 650 enkeltmannskretser er fordelingen av velgere vel så viktig som oppslutningen. I tillegg svarte 52 prosent i en av de siste målingene at de vurderer å stemme taktisk.

Dersom toryene trenger støtte fra andre partier, kan Johnson bli sittende, men likevel ikke ha klart flertall for en brexit-strategi. Da vil situasjonen ligne den som var før Parlamentet ble oppløst for noen uker siden.

Nøytral Corbyn

Med et flertall på den andre siden av det tradisjonelle skillet i britisk politikk er det langt mindre klart hva som vil skje med forholdet til EU.

Labour-leder Jeremy Corbyn har lovet å forhandle frem en ny avtale, som deretter skal legges ut for folkeavstemning. Det skal skje innen seks måneder, men forutsetter at EU går med på enda en runde.

Corbyn selv vil foreløpig ikke tone flagg. Han har sagt til BBC at han vil holde seg nøytral slik at han «med troverdighet» kan utføre det velgerne ber om. For å komme dit må han uansett vinne valget først, og Labour ligger foreløpig et stykke bak.

Klar tale – ingen gevinst

Det kanskje tydeligste «nei til brexit»-partiet er Liberaldemokratene, som vil trekke tilbake utmeldingen fra EU. Dersom de ikke får flertall, vil de støtte en ny folkeavstemning, skriver BBC.

Partiet fikk tolv plasser ved forrige valg. Den klare brexitmotstanden ser ikke ut til å ha gitt noen gevinst, og LibDem har falt på meningsmålingene siden valget ble utlyst.

Også de skotske nasjonalistene i SNP er klare i sin brexitmotstand. De minner om at Skottland stemte for å bli i EU og nekter å bli dratt med ut av unionen mot sin vilje.

Joker eller parentes

Brexitpartiet til tidligere UKIP-leder Nigel Farage ble ansett som en potensiell joker. På brexitsiden var det en viss frykt for at partiet vil skade saken ved å snappe opp de mest kompromissløse EU-motstanderne blant konservative velgere.

Men i likhet med LibDem har Brexitpartiet falt jevnt og trutt på målingene. En oversikt fra The Guardian viser at de ligger rundt tre prosent. Dermed kan de ende opp som en parentes i historien om en av de mest betente politiske sakene i moderne, britisk historie.

Når det gryr av dag fredag kan britene ha fått noen nye svar på sine politiske spørsmål. Hvorvidt de har Svaret med stor S på hva som skjer med forholdet til EU, gjenstår å se.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.