– Jeg er redd for at dette kan gi en falsk trygghetsfølelse etter at man har ropt ulv flere ganger. En «no deal» i januar vil ramme akkurat like hardt som før, sier Simen Klevstrand, som leder avdelingen for EU-/EØS-rett og konkurranserett i advokatfirmaet Haavind.
Han minner om at det langt fra er gratis for næringslivet og den enkelte bedrift å forberede seg til brexit, og spesielt ikke hvis det ender med en såkalt «hard brexit» eller «no deal», altså at britene går ut av EU uten en avtale.
Det kan gjelde alt fra å bygge opp beredskapslagre til å finne nye leverandører.
– Vi har sett det samme, at man ikke gjør like mye som i mars. Det kan være fordi det koster penger, at man er usikker på hele brexit eller at man rett og slett er lei, sier Tore Myhre, internasjonal direktør i NHO.
Han understreker dog at NHO mener sjansen for en «no deal» er noe redusert etter mandagens utsettelse.
Fikk utsettelse
Mandag annonserte EU-president Donald Tusk at EU-landene har godtatt britenes forespørsel om å utsette brexit til senest 31. januar. Opprinnelig skulle britene tre ut av EU allerede førstkommende torsdag.
Klevstrand fremholder at den nye utsettelsen på opptil tre måneder ikke reduserer denne risikoen.
Han forteller også om rapporter fra britisk side om bedrifter som nå senker guarden. Selskaper som ved den første brexitfristen i mars hadde bygget opp lagre, men som nå er langt fra like forberedt.
Mer britisk drama
Det er ventet at britenes statsminister Boris Johnson vil godta EUs betingelser om en såkalt «flextension» frem til 31. januar. Selv om Johnson tidligere har sverget på at han «heller vil ligge død i en grøft enn å be om en utsettelse».
I en uttalelse fra statsministerens kontor mandag nekter Johnson å beklage løftebruddet, men kontrer heller med å legge all skyld på parlamentet for den nye utsettelsen.
Det fleksible tilbudet om utsettelse fra Brussel innebærer at britene kan gå ut av EU før 31. januar hvis parlamentet vedtar en brexitavtale før den tid.
Klokken 16.30 samles parlamentet i London for å debattere Johnsons forslag om nyvalg i desember. Utfallet er fortsatt usikkert siden forslaget krever to tredels flertall, og dermed er avhengig av støtte fra Labour. Men Labour krever garantier for at en «no deal» ikke vil skje, for å støtte nyvalg nå.
På den annen side er Liberaldemokratene og Det skotske nasjonalistpartiet SNP på glid, men Johnson trenger også avhoppere fra Labour for å få gjennom et nyvalg.
Johnson har to ganger tidligere foreslått nyvalg, og blitt nedstemt. Avstemningen i parlamentet finner sted en gang etter kl. 18 mandag.
Tom McTague i The Atlantic summerer situasjonen ganske presisist opp på Twitter:
Spiser opp overgangsperioden
Myhre minner om at de stadige utsettelsene av brexit nå spiser opp mye av overgangsperioden for skilsmissen. Storbritannia har en overgangsperiode til utgangen av 2020 der de for alle praktiske formål er EU-medlemmer med plikter og rettigheter, og betaler medlemskontingent, men uten stemmerett. En ordning som ligner mye på Norges forhold til EU.
Myhre sier britene står fritt til å søke om å få forlenget denne overgangsperioden, men at det er tvilsomt om Boris Johnson vil gjøre dette hvis han neste høst sitter som statsminister med et flertall bak seg i parlamentet.
Det betyr at EU og Storbritannia snart bare har et år på å fremforhandle en handelsavtale.
– Et år er veldig kort tid, og det betyr at vi om vel et år igjen står foran en mulig situasjon med «no deal». Faren er langt fra over, sier Myhre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.