Hans Frode Kielland Asmyhr, Sjømatrådets fiskeriutsending i Storbritannia, har tidligere uttalt at en hard brexit er det verste som kan skje norsk sjømatnæring. Asmyhr gleder seg over fredagens nyheter.

Hans Frode Kielland Asmyhr i Sjømatrådet.
Hans Frode Kielland Asmyhr i Sjømatrådet. (Foto: Jeff Gilbert)

– Det er positive signaler fra EU om at de tar den politiske splittelsen fra Storbritannia på alvor, og det gir en økt tro på at en hard brexit ikke blir det endelige utfallet, sier han.

Kallum Pickering, seniorøkonom i tyske Berenberg Bank i London, er enig og mener faren for en hard brexit er blitt redusert denne uken, og ytterligere med fredagens søknadsbrev fra May.

«May hjelper nå med å redusere risikoen for en hard brexit», skriver Pickering i en analyse fredag.

Han anslår nå risikoen for en hard brexit til 20 prosent.

Asmyhr sier det har hersket ytterligere forvirring etter 29. mars om hva som blir veien videre.

– Situasjonen skaper bare usikkerhet for alle eksportører, både når det gjelder logistikk og tolkning av regelverk, noe som ikke er positivt for de som skal drive med handel. En utsettelse vil være et positivt skritt, men det vil ikke ta bort usikkerheten.

Brevet fra Theresa May

I et brev fredag morgen til Donald Tusk ber britenes statsminister Theresa May formelt, om enn «motvillig», om en utsettelse av brexit til 30. juni.

EU avviste dette sist gang May spurte, i mars. Da fikk britene en frist til 12. april, som de altså ikke klarer å holde.

May er kjent for å være sta, og ikke ta et nei for et nei. Hun har blant annet tre ganger fått nei fra parlamentet i London på sin fremforhandlede brexitavtale, men hun planlegger nå å forsøke en fjerde gang.

Britiske medier, som The Guardian, melder fredag at EU vil tilby Storbritannia en fleksibel ordning der brexit kan utsettes opptil et år. Forslaget er ennå ikke offisielt bekreftet fra Brussel.

Men Europarådets president Tusk åpner altså for at britene kan få en lenger utsettelse, men også for at de kan gå ut tidligere, om parlamentet i London godtar en avtale med EU. Planen om en såkalt «flextension» må godkjennes enstemmig på EU-toppmøtet som starter onsdag.

Storbritannia skulle egentlig gå ut av EU den 29. mars. Men denne fristen ble utsatt til 12. april fordi May ikke klarte å få flertall for den fremforhandlede brexitavtalen i parlamentet i London.

Britene klarer altså ikke å overholde fristen den 12. april heller, og søker nå frist til 30. juni.

Det betyr at Storbritannia må avholde valg til Europaparlamentet 23. mai. May sier hun håper på enighet på hjemmebane slik at Storbritannia kan gå ut av EU før denne tid, og at britene da ikke vil delta i EU-valget.

Men 30. juni er ikke tilfeldig valgt. Det nye Europaparlamentet møtes for første gang og konstitueres denne datoen, og ved en brexit må ingen briter møte.

May håper en kort frist til 30. juni kan roe ned noen av de mest innbitte brexittilhengerne i eget parti. Men det er langt fra sikkert at EU vil gå med på dette på EU-toppmøtet neste uke, og særlig Frankrike har signalisert at en brexit må skje raskere eller med en lang frist.

Tror ikke faren er over

Peter Frølich, juridisk talsperson for Høyre og andre nestleder i justiskomitéen, var blant dem som ekspressbehandlet krisefullmakter til regjeringen i mars, i tilfelle en britisk «kræsjlanding» ut av EU. Fullmaktene gir regjeringen mulighet til å forhandle frem nye bilaterale avtaler med Storbritannia i tilfelle en såkalt hard brexit.

Han mener Norge ikke kan senke garden riktig ennå.

– Dette er et signal om at vi, i alle fall midlertidig, kan ha unngått et katastrofeutfall. Det inntrykket deles også av andre stortingspolitikere jeg har snakket med i dag, som følger brexit ekstra tett, sier Frølich.

Han mener det er positivt at Norge får mer tid til å lage gode avtaler på sikt.

Personlig tror Frølich at dynamikken i brexitkaoset kan tvinge frem en ny folkeavstemning mellom en konkret avtale og å forbli i EU.

– Jo mer fastlåst situasjonen blir, jo mer tror jeg parlamentarikerne tvinges til å forankre et endelig utfall i folket, sier han.

«Borgerkrig» på hjemmebane

May gikk denne uken til det uvanlige skrittet å starte forhandlinger med opposisjonsleder Jeremy Corbyn i Labour med sikte på å skaffe tverrpolitisk flertall for en brexitavtale.

Dette har ført til fullt opprør i Mays konservative parti, som er helt splittet når det gjelder brexit. Den vanligvis sobre avisen Financial Times beskrev tilstanden i partiet som «borgerkrig» på fronten.

Men brexit-hardlinerne frykter kanskje mer enn noe en lang utsettelse, som EU nå åpner for, fordi de er redde for en ny folkeavstemning og at hele brexit renner ut i sanden. Jacob Rees-Mogg, en av de konservative hardlinerne i Mays parti, oppfordrer nå fredag på Twitter til direkte undergraving og sabotering av EU, hvis britene må avholde EU-valg.

Uten flertall i parlamentet eller en ny utsettelse ryker britene ut av EU 12. april uten en avtale, en såkalt hard brexit. Dette er noe både britene og EU vil unngå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.