Nå samles lederne for å tegne opp sin slagplan for samtalene.
Strategi for brexitforhandlingene er eneste punkt på agendaen når stats- og regjeringssjefene i de 27 landene som blir igjen i EU, samles til en uformell middag etter torsdagens EU-toppmøte i Brussel.
Formålet er å sikre at man er klar når samtalene først kommer i gang, skriver EUs president Donald Tusk i sitt invitasjonsbrev.
De 27 lederne skal etter planen vedta en felles uttalelse om brexitforhandlingene der hurtighet er ventet å bli et hovedbudskap.
Krever innsyn
Foreløpige utkast har allerede lekket ut til internasjonale nyhetsbyråer. Der heter det at forhandlingene må begynne «så raskt som mulig» når Storbritannia setter i gang den formelle prosessen ved å aktivere artikkel 50 i Lisboatraktaten.
Stats- og regjeringssjefene legger samtidig opp til at EU-kommisjonen skal få rollen som offisiell forhandler, skriver nyhetsbyrået Bloomberg. Men de enkelte landenes ledere og deres nærmeste rådgivere skal ha tilgang til full informasjon om alle detaljer i samtalene.
Storbritannia skal på sin side utestenges fra alle møter der de gjenværende 27 landene diskuterer saken. Statsminister Theresa May får ikke delta under middagen torsdag kveld.
18 måneder
EU-kommisjonen har allerede plukket ut franskmannen Michel Barnier til å lede forhandlingene. Han har samlet en arbeidsgruppe på om lag 30 eksperter rundt seg og er nå i gang med en rundreise der han skal besøke samtlige medlemsland innen utgangen av januar.
Da sjefforhandleren møtte pressen i forrige uke, gjorde han det klart at tidspresset ville bli stort.
– Alt i alt får vi mindre enn 18 måneder til reelle forhandlinger, sa Barnier.
Grunnen er at EUs ministerråd må vedta retningslinjer for forhandlingene før disse kan starte. I tillegg må EUs ministerråd, EU-parlamentet og det britiske parlamentet alle godkjenne avtalen, noe som ifølge Barniers anslag vil ta fem til seks måneder.
Hans håp er å ha en avtale på plass innen oktober 2018. Den kan da få grønt lys før det er valg til EU-parlamentet året etter.
Tidsfrist
Forutsetningen er at Storbritannia aktiverer artikkel 50 innen mars, slik statsminister May har sagt hun vil gjøre.
Etter aktivering av artikkel 50 vil Storbritannia og EU ha to år på seg til å bli enige. Storbritannia blir automatisk utmeldt av EU hvis ingen avtale er på plass før toårsperioden utløper.
Robert Saunders, historiker ved LSE i London, mener tidsfristen i realiteten setter britene under størst press. Han tror EU vil ha interesse i å presse britene inn i en dårlig avtale for å sikre at ingen andre land fristes til å gjøre det samme.
– Det er en klokke som tikker, sier Saunders til NTB.
– Britene beveger seg mot et stup, og etter to år vil de falle utfor. Jo nærmere du kommer tidsfristen, desto svakere blir britenes forhandlingsposisjon. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
