Etter fire resultatløse forhandlingsunder siden mars er ikke EU og Storbritannia nærmere noen avtale om en ordnet skilsmisse fra nyttår. Forhandlingene er sterkt forsinket på grunn av koronakrisen, og EU har mer enn antydet at de kan gå med på en utsettelse.

Men britenes statsminister Boris Johnson insisterer på at brexit skal skje ved nyttår, avtale eller ikke. Sjansen for en såkalt «hard brexit» øker dermed for hver dag som går, med alle de ekstrakostnadene dette vil føre med seg.

Kampen om koronapengene

Koronakrisen gjør at økonomien i eurosonen, ifølge prognosene fra Den europeiske sentralbanken (ECB), krympe med 8,7 prosent i år, den desidert største resesjonen i etterkrigstiden.

EU og ECB har vedtatt to store krisepakker, på 750 milliarder euro og 560 milliarder euro, for å dempe koronafallet.

Tildelingen av de subsidierte pengene er basert på tilbakeskuende data, og land som Italia, Spania, Frankrike og Polen ligger an til å stikke av med mesteparten av potten.

Irland, Belgia, Nederland, Danmark, Østerrike, Litauen og Ungarn vil ha en større andel av pengene, og de setter spørsmålstegn ved metodebruken og påpeker at den har lite å gjøre med økonomiske skader som følge av koronapandemien.

Europakommisjonen, EUs regjering, forsvarer bruken av økonomiske indikatorer fra før koronakrisen, og påpeker at disse gir en sterk indikator på hvert enkelt lands motstandsevne mot pandemien.

«Alle landene vil lide under et massivt fall i brutto nasjonalproduktet, men for enkelte blir det bare kortsiktig, mens andre økonomier vil rammes mye hardere og trenge tid til å komme seg igjen», skriver Kommisjonen i en uttalelse.

Kommisjonen understreker at hovedhensikten med krisepengene er todelt, å bygge opp motstandskraft og redusere det økonomiske gapet mellom medlemslandene.

Dobbeltsmell med brexit

Irland, med støtte blant annet fra Belgia, argumenterer nå med at en hard brexit er sannsynlig, og at dette vil gi en dobbelt økonomisk smell som vil ramme enkelte hardere enn andre. De krever derfor at et brexitsjokk må tas med i regnestykket når pengene fra krisepakkene skal fordeles.

Irland er særlig utsatt ved en eventuell hard brexit, med en økonomi som er meget sammenvevet med den britiske.

Avisen Financial Times skriver at Irland og Belgias krav om brexitkompensasjon har komplisert de allerede kompliserte forhandlingene om koronapengene.

Belgia har den desidert høyeste dødsraten i Europa fra koronakrisen, mens Irland ikke ligger så veldig langt bak land som Italia, Spania og Frankrike når det gjelder relative dødstall.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.