Onsdag kveld skulle de britiske parlamentarikerne ta stilling til en «no deal-brexit», men nok en gang overrasket de britiske politikerne.

Egentlig skulle parlamentet kun stemme over hvorvidt de skulle gå ut av EU uten en avtale den 29. mars.

Så, stikk i strid med ønsket til statsminister Theresa May, bestemte parlamentet at de aldri noen sinne skal kunne gå ut av EU uten en avtale.

May har ønsket å beholde denne muligheten på bordet, fordi det vil være et viktig kort i forhandlinger med EU.

Avgjørelsen ble banket igjennom med 312 mot 308 stemmer, noe som er nok et nederlag for May.

Det er viktig å ta med seg at denne avgjørelsen ikke er juridisk bindende. Dersom Storbritannia ikke får en utsettelse av EU, og de ikke har fått på plass en avtale innen 29. mars, vil de likevel forlate unionen uten en avtale.

Ny avstemning på torsdag

Det betyr at det for tredje dag på rad blir avstemning i parlamentet torsdag. Da skal det stemmes for å utsette brexit, altså midlertidig trekke tilbake paragraf 50 om utmeldelse fra EU. Spørsmålet blir så hvordan EU vil forholde seg til et slikt utfall.

– Hvis britene formelt ber om en utsettelse, noe som synes høyst sannsynlig, kan EU i hovedsak sette betingelsene, inkludert lengden på en utsettelse, sier Holger Schmieding, sjeføkonom i tyske Berenberg Bank i London til DN.

Han understreker at EU er avhengig av at alle de 27 gjenværende EU-landene enstemmig går inn for en utsettelse. Han anbefaler derfor britene om å ha en klar og realistisk plan innen EU-toppmøtet som starter 21. mars, slik at ingen av de 27 blir fristet til å bryte ut og sende britene utfor stupet med en «no deal» den 29. mars.

Derfor fremstår det britiske parlamentet som et komplett galehus
Beina på bordet. Buing, skriking og hoing. Og noen røde streker på gulvet. DNs kommentator forklarer hvordan det ble sånn.
03:42 Min
Publisert:

– Det er utmattelse i EU etter nesten tre år med britisk vingling om brexit. EU vil kreve et klart svar på om det i det hele tatt er noen vits med en utsettelse, sier Schmieding.

Lang eller kort

I praksis har britene to valg hvis de vil ha utsettelse og unngå «no deal»:

  • Kort utsettelse: Senest 30. juni, slik at brexit kan gjennomføres før det nyvalgte Europaparlamentet møtes for første gang i juli, etter valgene i slutten av mai.
  • Lang utsettelse: Ved utgangen av 2020. Det betyr at britene må kaste seg rundt og delta i EU-valgene 23.–26. mai.

Statsminister Theresa May har gjort det klart at hun ønsker en så kort utsettelse som mulig. Jo lenger dette drar ut, jo mer øker usikkerheten og sjansene for nyvalg til parlamentet, og i ytterste konsekvens en ny folkeavstemning om brexit.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dette ser Nordic Impact-sjefen etter når hun skal være med og kåre norske ledestjerner
Siviløkonom Cilia Holmes Indahl ser etter unge som utfordrer det etablerte når hun i lag med resten av juryen skal kåre 30 under 30.
00:58 Min
Publisert: