– Er det noe vi har lært de siste månedene, så er det å aldri undervurdere Theresa May, sier Trine Andersen, ansvarlig redaktør for nettstedet britiskpolitikk.no.

Det lå tirsdag lenge an til et storopprør i Det konservative partiet, der minst tre statsråder og flere parlamentsmedlemmer hadde truet med å forlate regjeringen og partiet. Men statsminister May sikret seg tirsdag nye to uker med arbeidsro, og de opprørske politikerne i eget parti har foreløpig lagt bort planene om opprør.

Planen fremover er som følger:

  • Innen 12. mars må May få vedtatt sin brexitplan i parlamentet. Hvis det skjer, går Storbritannia ut av EU som planlagt den 29. mars.
  • Hvis Mays brexitplan faller vil parlamentet den 13. mars stemme over om en «no deal» skal tas av bordet. Dersom en slikt flertall faller går det mot en «no deal», altså at Storbritannia går ut av EU den 29. mars helt uten en avtale.
  • Samme dag, den 13. mars, gitt at «no deal» tas av bordet, skal det stemmes over om brexit skal utsettes.

Har strittet imot utsettelse

Andersen sier det var helt avgjørende for May med denne delseieren tirsdag. For på bordet lå det et forslag i parlamentet om utsettelse av brexit, som i praksis ville flyttet makten over hele brexit-prosessen fra regjeringen til parlamentet.

Men May er også klar på at hun vil unngå en utsettelse, blant annet for å unngå problemer rundt valgene til Europaparlamentet i mai.

– Dersom det blir en utsettelse, vil jeg at den skal bli så kort som mulig, sa May til parlamentet.

May har hele tiden strittet imot en utsettelse, og tirsdagens åpning for både å ta «no deal » av bordet og åpne for utsettelse er nye nederlag for henne.

– Theresa May må være veldig presset for å gå bort fra den opprinnelige planen og åpne for utsettelse, sier Andersen.

Ifølge britiske medier var stemningen meget spent på en regjeringskonferanse tirsdag morgen, men at opprørerne altså nok en gang er villig til å legge bort våpnene og gi May litt ekstra tid.

May fremholder at det er fremgang i samtalene med Brussel om brexitavtalen, og spesielt i spørsmålet om grensen mellom Irland og Nord-Irland. Hun sier EU og Storbritannia nå har satt ned en egen arbeidsgruppe for å jobbe med brexit.

Andersen mener at slik det i dag ser ut er en utsettelse det mest sannsynlige.

– Slik det nå ser ut tror jeg ikke hun får gjennom sin brexitplan innen et par uker. Men på den annen side går ting veldig fort i britisk politikk, så det er umulig å være sikker, sier Andersen.

Positivt i markedet

Valutamarkedet reagerer positivt på Mays nye brexitstrategi, rett og slett fordi det slik markedet ser at det reduserer sjansen for en «no deal». Labours åpning for en ny folkeavstemning styrker denne optimismen i markedet.

Pundet styrket seg tirsdag formiddag, til det sterkeste mot amerikanske dollar på fire uker. Mot norske kroner har ikke pundet vært så sterkt siden folkeavstemningen om brexit i juni 2016.

Rentene på britiske statsobligasjoner faller også tirsdag, et tegn på at markedet ser mindre risiko. Men London-børsen faller mer enn de europeiske børsene, og FTSE 100-indeksen er tirsdag formiddag ned vel én prosent.

Lee Hardman, valutaanalytiker hos MUFG, beskriver dette til Bloomberg som «brexitoptimisme».

– Den siste triggeren for at pundet styrker seg er kunngjøringen fra Labour-leder Jeremy Corbyn som for første gang støtter en andre folkeavstemning om brexit, sier Hardman.

Ny folkeavstemning?

Labour-leder Jeremy Corbyn åpnet altså sent mandag for at partiet vil støtte en omkamp om brexit, altså en ny folkeavstemning, hvis alternativet er en «no deal».

– Dette viser at Labour-lederen også er meget presset. Dette kan ikke være noe Jeremy Corbyn gjorde med lett hjerte, sier Andersen.

Hun sier det er veldig dramatisk at de to statsbærende britiske partiene nå er nærmest i full oppløsning, samtidig som Storbritannia kan være på full fart – og helt uten kontroll – ut av EU.

Utsettelse kan gi valgkaos

De kommende valgene til Europaparlamentet i mai er en hovedårsak til at Brussel inntil nå har vært lite villig til å skyve på fristen for brexit, og særlig korte forskyvninger.

Årsaken er at ingen da vet hva som skjer med britenes representasjon i Europaparlamentet. Skal britene, muligens på vei ut av EU, stemme ved valget? Hvor lenge skal valgte britiske representanter eventuelt sitte?

Om britene er med eller ikke betyr potensielt også mye for sammensetningen av de ulike overnasjonale partigruppene i Europaparlamentet.

Organisasjonen Leave Means Leave, som er ihuga tilhengere av brexit, varsler nå søksmål mot britiske myndigheter hvis brexit forskyves uten at britene får stemme ved Europavalget. Organisasjonen vil da saksøke for å få lov til å være med i et organ den i prinsippet er imot.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Kim Jong-un-kloning: Sliter bare med en ting – å holde tritt med vektøkningen til den virkelige diktatoren
01:16
Publisert: