EUs medlemsland er onsdag samlet for å avgjøre hvorvidt Storbritannia skal gis nok en utsettelse av en styrt utmelding fra unionen.
Skulle det ikke oppnås enighet, ryker Storbritannia ut av EU ved midnatt natt til lørdag, norsk tid. En såkalt «hard brexit», en utmelding uten en avtale, vil kunne få umiddelbare konsekvenser for den frie flyten av varer og tjenester mellom Storbritannia og Europa.
Fastlåst
Den London-baserte skipsrederen og industrieieren Kristian Siem har i lang tid forberedt sine virksomheter på ulike scenarioer.
Det shipping- og oljetunge industrikonsernet Siem Industries, med blant annet offshorerederiet Siem Offshore og undervannsentreprenør Subsea 7, blir imidlertid i liten grad berørt.
– Vi har måttet forberede oss på den harde brexiten, og har sett på våre operasjoner, personell i Storbritannia, reising frem og tilbake, reservedeler, kundeforhold og så videre. Det er konkludert med at dette noe vi kan leve med, sier Siem til DN.
Han fremhever at det er andre næringer enn oljebransjen som vil kunne få det tøffere ved en hard brexit, og at mange allerede har gjort tilpasninger.
Spørsmålet er hva nasjonen Storbritannia og Europa kan leve med og er tjent med, mener Siem, som viser til at EU-samarbeidet har fungert godt i over 40 år.
– I den forbindelse håper vi på en løsning. Brexit er i høy grad tema for diskusjon hver dag, og situasjonen er kilt fast utover det noen hadde forestilt seg, sier investoren.
– Stor skade
Storbritannias vei mot utmelding fra EU startet ved en folkeavstemning i 2016 initiert av valgkampen til tidligere statsminister David Cameron, støttet av tidligere brexit-general og London-ordfører Boris Johnson.
Med knapt halvparten av folket i ryggen ble det bestemt at Storbritannia skulle ut. Siden forsvant både Cameron og Johnson, og dagens statsminister, Theresa May, fikk jobben med å lose utmeldingen i havn.
Etter å ha forhandlet med EU i månedsvis ble den første utmeldingsavtalen forkastet før den kom til avstemming i det britiske parlamentet. Siden har det vært komplett kaos.
Siem mener prosessen er en bekreftelse på at politikere på begge sider av det politiske spekteret ikke alltid jobber for å styre landet på den beste måten, men er mer opptatt av sin egen politiske agenda og tilegning av makt.
– Vi har sett politikk på det verste. Innerst inne erkjenner nok politikerne at det beste for Storbritannia og for næringslivet er en avtale med EU. Hvis arbeiderpartiet (Labour, red.anm.) også hadde støttet det forslaget som nå foreligger, og lagt politikk på hyllen, så hadde dette vært på plass. Den politiske manøvreringen på begge sider har vært til stor skade, sier Siem.
– EU kan også ta innover seg at en stor del av befolkningen, ikke bare i Storbritannia men også i andre EU-land har reagert på EU-byråkratiets arbeidsmetoder og selvgodhet. EU kunne ha vært mer ydmyk og fleksibel i forhandlingene, til egen nytte, sier industrieieren.
– Frustrerende
Både DNB og Nordea har forberedt seg på mulige utfall av brexit.
Britiske og europeiske finansmyndigheter har imidlertid allerede etablert nødvendige overgangsordninger som gjør at bankenes virksomheter fortsetter som før.
Nordea har også begrenset med virksomhet inn mot EU fra London, og blir i mindre grad påvirket av eventuelle grenseproblemer, påpeker leder for Nordeas London-avdeling, Kevin Connors.
– Alt i alt er banken godt forberedt, sier han til DN.
Nordea-toppen bekrefter at brexit er noe som opptar hele næringslivet, og skaper usikkerhet. Det er ikke bra for forretningene, og heller ikke for Storbritannia, spesielt om investeringene går andre steder, påpeker Connors.
– Usikkerheten er enormt frustrerende for næringslivet. Akkurat i dag er stemningen litt mer positiv ettersom det kan se ut til at vi unngår en hard brexit, sier han.
Oppgitthet
Leder for DNBs London-avdeling, Terje Turnes, har fulgt brexit-situasjon tett de siste seks månedene. Etter å ha vært på jobbreise i tre dager synes han det er vanskelig å ta opp tråden i diskusjonen. Det viser at prosessen har fått for mange lag og nivåer, mener han.
– Det er vel én ting som står igjen veldig tydelig både blant ansatte og forretningsforbindelser, og det er oppgitthet. Man har fulgt forskjellige spor i lang tid, det trekker ut, og de som jobber her begynner å bli trøtte og slitne av det, sier Turnes til DN.
DNB har få rene britiske kunder, men jobber mye med europeiske kunder i London. Turnes merker lite til brexit i det daglige så langt.
– Beslutninger tas fortløpende og trekker ikke ut i tid, bankmarkedet fungerer. Så for vår del er vi i «good shape», sier DNB-toppen.
Han mener imidlertid at britiske myndigheter ikke har tatt god nok høyde for en hard brexit eller for hva det vil bety for markedene.
– Hvis man plutselig står i en situasjon der man ikke har en avtale så vil nok situasjonen bli ganske panisk, ganske fort. De institusjoner som skal håndtere dette, Parlamentet, de politiske partiene og så videre, er ikke rigget for den situasjonen vi er i nå, sier Turnes.
Banker og meglerhus har allerede varslet flytting av ansatte bort fra Storbritannia.
Connors i Nordea mener imidlertid at svekkelsen av Londons rolle som finanssentrum er betydelig overdrevet. Han peker på at rundt 1500 bankjobber skal ha blitt borte i kjølvannet av brexit-avstemningen.
– Det er ikke mye. I tillegg har Londons finansbransje en rekke støttefunksjoner som ikke er lett å kopiere. Ja, brexit vil ha en innvirkning, men hvor stor den vil bli er vanskelig å si, sier Connors.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.