Onsdag er brexit-dagen.

Storbritannias statsminister Theresa May har underskrevet brevet om å utløse artikkel 50 i Lisboa-traktaten, som formelt melder landet ut av EU. Brevet sendes til EU i dag.

Det britiske pundet har falt det siste døgnet målt mot de fleste store valutaer, deriblant den amerikanske dollaren, japanske yen, euro, sveitsiske franc, i tillegg til den norske, danske og svenske kronen. Mot den norske kronen falt pundet med omtrent 14 øre gjennom natten.

I tillegg til usikkerhet rundt hva brexit faktisk vil bringe, har Englands nabo i nord, Skottland, skapt ytterligere usikkerhet rundt prosessen ved at landet vurderer å holde ny folkeavstemning for å forlate Storbritannia og bli i EU.

Scoxit?

I forkant av brexit-avstemningen holdt Skottland en folkeavstemning om landet skulle forlate den britiske unionen og bli et selvstendig land. Per i dag er det England som regjerer over Skottland, Wales og Nord-Irland i Storbritannia, mens landene har en viss grad av selvstyre lokalt.

Wales og England stemte for å forlate EU i folkeavstemningen, mens Nord-Irland og Skottland hadde flertall for å bli i EU. Nord-Irland har ikke gått ut med planer om å gjennomføre en lignende folkeavstemning.

Storbritannias statsminister Theresa May (t.h.) og Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon under deres møte denne uken. 
Storbritannias statsminister Theresa May (t.h.) og Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon under deres møte denne uken.  (Foto: Russell Cheyne/PA via AP/NTB Scanpix)

Skottenes øverste politiske leder, førsteminister Nicola Sturgeon, har planlagt å avholde en avstemning i det skotske parlamentet om selvstendighetsspørsmålet skal tas opp på nytt. Det har skapt usikkerhet rundt forhandlingene med EU, ettersom det er uklart om Skottland vil være en del av brexit-forhandlingene eller ikke.

Denne uken reiste May til Skottland for å møte med Sturgeon og frarådet skottene å forlate EU. «Dette er ikke riktig tidspunkt», har May uttalt. Sturgeon uttalte på sin side at hun opplevde at «prosessen virker å ikke høre etter» og uttrykte skuffelse over at May utelukket en særegen brexit-avtale for Skottland, ifølge den britiske rikskringkasteren BBC.

«Hard brexit»

Det er spesielt knyttet usikkerhet til om forhandlingene mellom EU og Storbritannia vil føre med seg en såkalt «hard brexit», som betyr at Storbritannia og EU avslutter frihandelssamarbeidet og avtalen om fri innreise til og fra EU-land. En såkalt «myk brexit» betyr en avtale som ligger noe nærmere dagens avtale, der Storbritannia i mer eller mindre grad får tilgang til EUs indre marked.

Avhengig av hvordan May ordlegger seg i brevet til EU-presidenten kan man tolke hvorvidt det går mot en hard eller myk brexit, skriver analyseselskapet Capital Economics i en oppdatering mandag.

«Hvis brevet inneholder forsonende språk, og tilsvarende tone blir gjentatt fra EUs side vil det dempe bekymringene om en hard brexit», skriver selskapet, og venter at dette i så fall vil kunne føre til en oppgang for pundet.

De fleste brexit-forkjempere argumenterte mot EU på bakgrunn av innvandringsskepsis i kjølvannet av flyktningkrisen i Europa, og pengene Storbritannia bruker på EU.

Harde forhandlinger

Presidenten i Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker, har tidligere uttalt at forhandlingene vil bli «veldig, veldig, veldig vanskelige». Brexit-ministeren David Davis, som formelt innehar stillingen «Her Majesty's Principal Secretary of State for Exiting the European Union» har sagt at han forbereder seg på det som «kan bli den mest kompliserte forhandlingen noensinne».

Onsdag morgen uttalte den britiske finansministeren Philip Hammond ifølge The Guardian følgende om brexit-forhandlingene - i den første uttalelsen fra en høytstående britisk politiker etter at brevet ble undertegnet:

«Vi aksepterer at, på grunn av våre krav, på grunn av kravene det britiske folk gjorde klart i folkeavstemningen, vi ikke vil være med i EUs indre marked, og vi vil ikke være fullverdige medlemmer av den europeiske tollunionen. Å ikke være med i disse ordningene har noen konsekvenser.».

Storbritannia bidro med 18 milliarder euro til EUs budsjett i 2015. Med dagens kurs tilsvarer det nesten 170 milliarder kroner. Summen utgjorde hele 13 prosent av det totale budsjettet, og Tyskland var det eneste landet som bidro mer.

Når britene nå melder seg ut av EU, kan disse pengene forsvinne.

En del utgifter forsvinner også, men britene gir mye mer enn de bruker. Ifølge tankesmien Jacques Delors Institute kan EU miste så mye som 10 milliarder euro i året i netto. EU har på sin side ønsket å sende en brexit-regning til Storbritannia på 50 milliarder pund, og truer med kraftige handelsavgifter om en avtale mellom partene ikke landes i tide.

Overlevering til Brussel

Britenes EU-ambassadør overleverer brexit-brevet til EU-president Donald Tusk onsdag, ifølge Bloomberg, som også har fått utdrag fra talen May vil holde i det britiske parlamentet senere på dagen.

«Når jeg sitter rundt forhandlingsbordet i månedene som kommer, vil jeg representere hver eneste person i hele Storbritannia – ung og gammel, rik og fattig, by, landsby, land og alle småbyer og tettsteder imellom.», vil hun si ifølge utdraget.

«Jeg er fast bestemt på å få til den riktige avtalen for hver eneste person i dette landet.»(Vilkår)

Djuve: Derfor offentliggjorde vi rapporten
Sjefredaktør Amund Djuve gjør rede for hvorfor Dagens Næringsliv valgte å offentliggjøre det hemmelige dokumentet fra Riksrevisjonen, som kritiserer regjeringen for å svikte i arbeidet med beskyttelse av sentrale terrormål.
05:15
Publisert: