Londonderry, Nord-Irlands nest største by, er de siste dagene blitt rammet av både en bilbombe og flere bilkapringer, og bare flaks gjorde at ingen ble skadd eller drept. En terrorgruppe som kaller seg Nye IRA mistenkes for ugjerningene.
Nå slår stadig flere alarm, og de skylder på brexit for at terroren igjen kan blusse opp i Nord-Irland.
– Jeg mener det er en helt reell fare for uro og terror hvis grensen mellom Republikken Irland og Nord-Irland stenges. Jeg tror folk har glemt hvor uforsonlig frontene var for bare noen tiår siden, og jeg er redd for at de gamle sårene nå rives opp, sier Iver B. Neumann, som er instituttdirektør ved Nova på Oslomet og tidligere professor ved London School of Economics and Political Science (LSE).
Neumanns syn deles av Richard English, professor i statsvitenskap ved Queens-universitetet i Belfast og en ledende autoritet på terror i Irland.
– Bomben er en påminnelse om at en hard grense vil føre til en reell mulighet for voldelige angrep, sier English til Financial Times.
To rolige tiår
«The Troubles» i Nord-Irland tok av på slutten av 1960-tallet. Særlig utover 70-tallet ble det utkjempet regelrett geriljakrig mellom nasjonalister og republikanere på den ene siden – som ville ha uavhengighet fra London og et samlet Irland – og unionister og britiske styrker på den andre siden. Terroranslag, både i Nord-Irland og for eksempel London, var en del av kampen.
Unntakstilstand, væpnede soldater i gatene, tåregass, piggtrådsperringer, delte byer, husransakelser og vilkårlige arrestasjoner var en del av hverdagen gjennom store deler av 1970- og 80-tallet.
I tillegg hadde man de stadige bombene grupper som Den irske republikanske hæren (IRA) brukte mot det de beskrev som den britiske okkupasjonsmakten.
Vel 3500 mennesker ble drept og over 47.000 ble skadd frem til våpnene ble lagt ned med den såkalte Langfredagsavtalen i 1998. Etter dette har det stort sett vært rolig, selv om konflikten alltid har ligget der og ulmet.
– Det står forferdelig mye på spill i Nord-Irland. Det er en meget skummel dynamikk, og man er på en meget farlig kurs hvis det blir en hard grense, sier Øivind Bratberg, Storbritannia-ekspert og førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
– Folk på begge sider av grensen, og særlig katolikkene, vil aldri godta stengte grenser igjen. Det vil føre til raseri, smugling og vold, sier Neumann.
Han minner om at partiet Sinn Féin, som tradisjonelt var den politiske fløyen i IRA, fortsatt boikotter å møte i det britiske parlamentet, der de er innvalgt med syv representanter og kunne utgjort en forskjell i dagens fastlåste politiske situasjon. Sinn Féin møter ikke fordi de da måtte sverget troskap til den britiske kronen.
Også May frykter uro
Statsminister Theresa May nevnte ikke frykten for ny uro og terror i Nord-Irland spesielt, men i parlamentet mandag kveld avviste hun blant forslag om en ny folkeavstemning og sa at det vil true det sosiale samholdet i Storbritannia.
I klartekst betyr det at May mener en ny folkeavstemning kan føre til uro og opptøyer.
Bratberg sier frontene nå er så skarpe at det blir uro, frustrasjon og aggresjon nesten uansett utfall av hele brexit-sagaen. Men han tviler på at det blir vold og opptøyer slik som med de gule vestene i Frankrike.
– Britene har en politisk tradisjon preget av moderasjon og pragmatisme, så jeg tror potensialet for opptøyer er lite, sier Bratberg.
Bratberg har da mer tro på at en eventuell ny folkeavstemning kan føre til en gjenoppliving av det nasjonalistiske anti-EU-partiet Ukip, og vind i seilene for enkelte nasjonalistiske grupper langt ute på høyresiden.
På politisk hold i Nord-Irland beskriver Bratberg brexit som et steg i feil retning. Det konservative unionistpartiet DUP er med sin vippeposisjon garantisten for Mays regjering.
Bratberg sier at DUP og Sinn Féin faktisk har vært i stand til å snakke med hverandre de siste årene, men ikke nå.
– Brexit er et steg tilbake, sier han.
– Statsminister May og svært mange i parlamentet skjønner rett og slett ikke hele problematikken, og hvor viktig det er å holde grensen åpen, sier Neumann.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
