Statsminister Theresa May kunne puste lettet ut etter å ha overlevd et mistillitsvotum mot seg selv onsdag kveld. Samtidig fremheves løftet om å ikke stille som kandidat i neste valg som en avgjørende faktor i avstemmingen, og at utfallet i realiteten kan ha vært en svekkelse av partilederens rolle.

«A vote to Remain, but when will she Leave?» lød brexit-ordspillet i The Daily Telegraphs oppslag dagen derpå, mens andre medier oppfordret til å gi May arbeidsro.

Iain Begg, professor og forsker på europeisk økonomisk integrasjon ved London School of Economics (LSE), tror mistillitsvotumet ikke på noen måte har hjulpet May.

200 av de konservative parlamentarikerne stemte for å beholde henne som partileder, mens 117 stemte mot.

– Posisjonen hennes som partileder er svakere, både på grunn av de mange stemmene mot henne og fordi hun ble tvunget til å kaste inn håndkleet ved neste valg. Hun er heller ikke sikret fra en lignende avstemming om et år, sier Begg til DN.

«Systemet har mislykkes»

Det er likevel ikke bare May som er i problemer etter denne ukens politiske drama, mener professoren. I et blogginnlegg denne uken beskriver han avgjørelsen om å utsette avstemmingen om en brexit-avtale i det britiske parlamentet som en av de mest spektakulære u-svingene i nyere britisk politisk historie. Avstemningen skulle blitt holdt tirsdag, men har nå fått en tidsfrist til 21. januar.

«Den nyeste utviklingen i sagaen har vist at det britiske politiske systemet har mislykkes i å besvare de to mest sentrale spørsmålene som de er satt til å behandle, nemlig hva slags forhold ønsker de til EU og hva slags mekanismer som må iverksettes for å bestemme det, gitt den åpenbare manglende evnen til å samle flertall for en avtale», skriver professoren om tiden etter brexit-folkeavstemningen i juni 2016.

Han mener at det britiske Underhuset må ta tilbake kontrollen over prosessen, noe som eksempelvis kan gjøres ved å sette ned en egen nasjonal myndighet for hele brexit-spørsmålet. Der kan det fattes avgjørelser uten avstemninger i parlamentet.

«Det vil komme anklager om forræderi mot demokratiet, men finnes et bedre alternativ?», fortsetter professoren, som presiserer overfor DN at en slik «brexit-komité» må være tverrpolitisk.

Fortsetter EU-frieriet

Professor Stein Ringen ved King's College i London sa til DN i sommer at det lenge er blitt fryktet at brexit kan fremprovosere en parlamentarisk krise.

– Parlamentet skal ratifisere regjeringens forslag, men kan i stedet få hele saken i fanget. De har derimot ikke prosedyrene til å behandle et slikt omfattende spørsmål, noe som gjør at brexit-spørsmålet kan bli fanget i en situasjon der det blir umulig å fatte et vedtak, sa Ringen i juli.

Seks måneder senere fortsetter May sin kamp om å gjøre en avtale akseptabel for alle parter. Spesielt har den omtalte «reserveløsningen» om flyt av varer mellom EU-landet Irland og britiske Nord-Irland skapt reaksjoner, fordi den innebærer medlemskap i EUs tollunion.

«Reserveløsningen» kan slå inn dersom ikke partene blir enige om en ny avtale etter den britiske EU-utmeldingen. May ber nå EU om forsikringer om at denne reserveløsningen ikke blir gjort permanent, ettersom den ikke har en sluttdato hvis den først trer i kraft.

Storbritannias EU-ambassadør, Sir Tim Barrow, går statsminister Theresa May i møte etter hennes pressekonferanse torsdag.
Storbritannias EU-ambassadør, Sir Tim Barrow, går statsminister Theresa May i møte etter hennes pressekonferanse torsdag. (Foto: Alastair Grant/AP/NTB Scanpix)

– May får kanskje noen hyggelige ord fra EU, men jeg tviler på at det vil føre til noen endringer, sier Iain Begg.

Den ferdige avtalen må godkjennes av det britiske parlamentet, Europaparlamentet og av EUs ministerråd før den kan tre i kraft. Andrea Leadsom, de konservatives leder for Underhuset, har bekreftet at en brexitavstemming ikke er satt på agendaen før jul.

Britisk EU-utmeldelse skal etter planen skje 29. mars neste år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dette er grunnen til at Norges Bank vil være forsiktig med å øke renten
00:00
Publisert: