Den katalanske uavhengighetskampen – «el prosés catalan» – er flyttet fra Catalonia til Madrid, hovedsete for prosessens forhatte sentralmyndigheter i Spania.
Rettssaken handler mye mer om politikk enn om jus. Den handler om å vinne den offentlige opinionen.
Uten tvil skyldige
– Det er ingen tvil om at de vil bli dømt. Faren for myndighetene i Madrid er at det blir en pyrrhosseier, sier Marcus Buck, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø.
En seier for myndighetene kan nemlig fort bli dyrekjøpt hvis opinionen vender seg mot sentralmyndighetene, mener Spania-eksperten, som følger denne prosessen særlig tett nå som han har et forskningsopphold ved Universitetet i Granada.
Professor Xavier Ballart, som er sjef ved institutt for statsvitenskap ved Universitat Autònoma de Barcelona, er enig.
– Den spanske Grunnloven slår fast at Spania er udelelig og ikke kan oppløses, sier Ballart.
Han sier at folkeavstemningen var ulovlig, siden det kun er sentrale myndigheter som kan utlyse slike folkeavstemninger. Han understreker at den også fullstendig manglet legitimitet, siden det nesten utelukkende var tilhengerne av løsrivelse som mobiliserte, og at valgdeltagelsen bare var på litt over 40 prosent.
Splittet opposisjon
Siden den dramatiske høsten 2017 med den mislykkede løsrivelsen er den katalanske uavhengighetsbevegelsen blitt dypt splittet.
Ballart sier nasjonalistbevegelsen hele tiden var en «uhellig allianse» av desperate konservative på velgerjakt og venstreorienterte nasjonalister, krydret med nye protestpartier, som fant sammen i en felles sak. Men samholdet har raknet, særlig etter at Carles Puigdemont, den konservative tidligere regionpresidenten, flyktet i eksil til Belgia, mens venstrenasjonalistene ble arrestert og fengslet for høyforræderi.
– De føler seg forrådt i en sak der de hadde lovet å stå sammen last og brast, og mener det er lett for Puigdemont å sitte i Belgia og agitere mens de sitter i fengsel, sier Buck.
Han sier de 12 fengslede separatistlederne, selv om de vil bli dømt, vil bruke jusen for alt den er verd for å komme til orde i rettssaken med argumenter for uavhengighet for å vinne folket for sin sak. Samtidig er lederen Puigdemont i utlandet, med støtte fra den nye konservative regionpresidenten Quim Torra.
Buck sier splittelsen har ført til nærmest total politisk handlingslammelse på regionalt plan i Catalonia, der de to nasjonalistfløyene har flertall i parlamentet.
Kan virke samlende
Påtalemyndighetens viktigste oppgave i rettssaken blir å hindre å gi de tiltalte en talerstol for å prosedere og agitere for uavhengighetssaken. Sentralmyndighetene er også opptatt av å statuere et eksempel for andre som leker med tanker om løsrivelse, og særlig baskerne.
De fengslede uavhengighetslederne ønsker å tøye jusen for å få nettopp denne talerstolen, mens Torra og Puigdemont maner til demonstrasjoner og protester i gatene.
– Dette er en sak som vil trekke ut i tid, og sentralmyndighetene vil gjøre alt de kan for at dette ikke blir en sak som samler og styrker uavhengighetsbevegelsen, sier Beck.
Han påpeker at dette også er en sak som følges med stor interesse også ellers i Europa, der ulike uavhengighetsbevegelser med jevne mellomrom taler for løsrivelse.
Professor Ballart er klar på at en løsrivelse ville vært meget problematisk, og at et uavhengig Catalonia ville måtte søke medlemskap i EU, der det kreves enstemmighet for å ta opp nye medlemmer. Han sier Spania garantert ville legge ned veto og gå til handelsblokade, i likhet med andre EU-land med regioner som søker løsrivelse.
Han mener ballen for øyeblikket er lagt død, men at kravene om løsrivelse igjen kan vokse i styrke, spesielt hvis det kommer en ny økonomisk krise.
– Både Spania og Catalonia vil tape på en splittelse, og sannsynligvis vil Catalonia tape mest, sier Ballart.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
