Da Spanias statsminister Mariano Rajoy i slutten av oktober sparket Catalonias ledelse og skrev ut nyvalg, var målet å stoppe det politiske kaoset i kjølvannet av en uavhengighetserklæring fra separatistene.
Men utfallet ser ut til å bli mer opprør. Det ser nemlig ut til at det blir vanskelig å peke ut en klar vinner etter valget på torsdag. Valgkampen har vært preget av gjensidig mistro og interne opprør.
Det er ikke lov å utføre meningsmålinger de siste dagene før valget. Den siste meningsmålingen, fra 16. desember, viser at de tre partiene i Catalonia som vil bryte med Spania kan få et syltynt flertall av de 135 setene i parlamentet i Barcelona.
Sjansene for å få over 50 prosent av stemmene er imidlertid mindre, og en avtale er heller ikke på plass om hvem som kan danne regjering sammen.
Kompliserte alternativer
To måneder etter at opprørere ble slått ned av spanske myndigheter, er Catalonia fortsatt splittet når det gjelder om, når og hvordan man skal løsrive seg fra Spania. Det gjør alle de mulige regjeringskoalisjonene kompliserte for en region som utgjør en femtedel av Spanias økonomi, og som er for stor til å kunne drive ukontrollert av gårde.
– Det vil kreve en hel del kreativitet og fleksibilitet å komme seg ut av denne hengemyren, sier økonomiprofessor Guillem Lopez Casasnovas ved Pompeu Fabra University i Barcelona.
– Selv om uavhengighetspartiene skulle få et flertall av stemmene, viser de to siste årene at det er umulig å komme videre når halvparten av samfunnet ikke støtter deg, sier han.
Grunnloven står sentralt
For Spanias statsminister Mariano Rajoy er kaos bedre enn et organisert opprør. Separatistene har bøyd seg for autoriteten til den spanske staten siden deres eget lokalstyre ble oppløst.
En domstol i Madrid fengslet katalanske ledere etter at deres ulovlige folkeavstemning om uavhengighet 1. oktober endte i en uavhengighetserklæring.
Spanske myndigheter har åpnet for at de kan gå i samtaler med de katalanske separatistene dersom sistnevnte gruppe oppnår nytt flertall i Catalonias parlament. Et sentralt punkt er Grunnloven fra 1978.
Uavhengighetsforkjemperne ønsker å endre loven slik at de kan holde en offisiell folkeavstemning om løsrivelse. Spania er fast bestemt på at det ikke kan skje.
Vil blokkere forsøk
Enric Millo, som er spanske myndigheters representant i Spania, har sagt at statsminister Rajoys parti vil blokkere ethvert forsøk fra katalanerne på å legalisere en folkeavstemning om uavhengighet.
– Dersom de får et flertall av stemmene, vil det tvinge oss til å sette oss ned med dem for å snakke, sier Millo.
– Spanske myndigheter vil snakke om hvordan man kan ta hensyn til bekymringene og ambisjonene til det katalanske folk innenfor loven, sier han.
Medianen – altså midtverdien – av de siste syv målingene, viser at separatistpartiene vil få 47 prosent av stemmene, mens partiene som er mot løsrivelse vil få 44 prosent.
Det spanskvennlige partiet Ciudadanos ligger an til å bli det største partiet med 23 prosent av stemmene. Det største uavhengighetspartiet, Esquerra Republicana, måles til 22 prosent.
Uavhengighetsbevegelsen inkluderer også det næringslivsvennlige partiet til den kastede katalanske presidenten Carles Puigdemont, og det venstreradikale partiet CUP. Sistnevnte har vært preget av interne stridigheter.
Allianse brøt sammen
En allianse mellom Puigdemonts parti og Esquerra Republicana – de tradisjonelle frigjøringsforkjemperne – brøt sammen sist uke.
Oriol Junqueras, Esquerras partileder og tidligere visepresident i Catalonia, er fortsatt i fengsel i Madrid – sammen med tre andre separatistledere.
Enhver annen flertallskoalisjon må enten kombinere partier med ulike syn på uavhengighetsspørsmålet, eller spaniavennlige partier fra ulike deler av det politiske spekteret.
– Etter valget må det bli en form for tilnærming eller forhandlinger, i hvert fall på noen områder, sier politikkprofessor Pablo Simon ved Carlos III University i Madrid.
Selvpålagt eksil
Den tidligere katalanske presidenten Carles Puigdemont har gått vekk fra sitt løfte om å bryte ut av Spania dersom statsminister Rajoy nekter å gå i dialog.
Puigdemont er fortsatt i selvpålagt eksil i Brussel. Målet til partiet hans er å vinne tilbake støtten de mistet etter at fremstøtet for uavhengighet kollapset i oktober.
Valgkampsjef Elsa Artadi forteller at partiet etter valget vil bestemme seg for hvordan man skal fortsette kampen for uavhengighet. Hun avviser i utgangspunktet at dramatikken fra i høst vil gjenta seg.
– Puigdemont må komme tilbake med støtte fra valgurnene, fra demokratiet og fra parlamentet som må sverge ham inn, sier Artadi.
Men selv om Puigdemont vinner valget og igjen blir president, er det fortsatt utstedt en arrestordre på ham.
Frykter overvåkning
Som et tegn på mistroen mellom partene, forteller valgkampsjef Artadi at hun tror sivilt spansk politi har overvåket partikontoret deres fra over gaten.
En annen tidligere katalansk myndighetsperson slo av telefonen sin før han lot seg intervjue av Bloomberg, i frykt for mulig overvåkning fra spansk etterretning.
Han, som flere andre, ba om å ikke bli navngitt i artikkelen, i frykt for represalier.
De viste til den spanske forsvarsministeren Maria Dolores de Cospedal, som i oktober hintet til at hun var klar for å sende spanske tropper inn for å kvele det katalanske opprøret.
Spanias visestatsminister Soraya Saenz de Santamaria uttalte følgende i parlamentet om det katalanske opprøret:
– De tok en kvasireligiøs fanatisme til et punkt hvor noen katalanere faktisk trodde at de levde i en uavhengig republikk, selv om deres egne ledere visste at det var en umulighet.
Bloomberg/Dagens Næringsliv(Vilkår)
