I 2018 tok danske fedre ut 32 dager mot mødrenes nesten 274 dager i løpet av barnets første leveår, viser nye tall fra Danmarks Statistik.
For fedrene tilsvarer det en økning med 2,6 dager siden 2015, skriver Jyllands-Posten.
– Det er jo positivt at det har vært en økning, men det er ingen revolusjon. Og det er fortsatt svært skjevt fordelt, sier Nina Smith, økonomiprofessor ved Universitetet i Aarhus, til avisen.
Steen Baagøe Nielsen, som er lektor og forsker på maskulinitet og familieliv ved Roskilde Universitet, sier til avisen at det at fedrene ikke er mer hjemme i løpet av barnets første leveår, er et problem for barna, fedrene og likestillingen på arbeidsmarkedet, sier han.
Baagøe-Nielsen tar derfor til orde for flere øremerkede dager for fedrene.
– Det fungerer, rett og slett. Vi kan se en markant økning på ganske få år etter at det ble innført øremerkede perioder i blant annet Norge, Sverige og Island, sier han.
I Sverige tok fedrene i 2018 ut drøyt 29 prosent av foreldrepermisjonen. I Danmark var tilsvarende tall knappe 12 prosent.
I Norge har andelen som tar ut fedrekvote økt fra 60 til 71 prosent de siste ti årene. Det har vært en økning i alle fylker. Andelen som tok ut hele fedrekvoten har økt med 11 prosentpoeng fra 2008 til 2018, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.