I kjølvannet av pågangen av flyktninger til Europa i 2015, skjerpet Danmark reglene om familiegjenforening:

Det ble da innført et krav om at flyktninger med midlertidig oppholdstillatelse måtte vente i tre år før de søkte om familiegjenforening.

Treårsregelen er blitt ansett som en hjørnesten i dansk innvandringspolitikk, skriver den danske avisen Berlingske. Nå har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen kommet til at treårsregelen er i strid med retten til privat- og familieliv.

Domstolen legger vekt på at Danmark i for liten grad har basert seg på at det skal foretas en individuell vurdering i saker om familiegjenforening.

Reaksjonene fra politisk hold har ikke latt vente på seg etter avgjørelsen kom fredag.

«Må stramme inn på annet vis»

Innvandringspolitisk talsperson i De Konservative, Marcus Knuth, har omtalt begrensningen i retten til å søke familiegjenforening som svært viktig for Danmark:

– Innstramningen i familiegjennomforening har sammen med lavere ytelser vært to av våre viktigste redskaper for å få bremset den store asyltilstrømningen under flyktningkrisen, sier han til Berlingske, som skrev om avgjørelsen før helgen.

– Dommen betyr selvfølgelig ikke at alle har rett til øyeblikkelig familiegjenforening, men det blir satt spørsmålstegn ved en treårig grense. Nå må vi se om vi skal stramme inn på noe annet, så vi kan få til et lignende helhetsbilde av Danmark med en veldig stram asylpolitikk, sier Knutsen til avisen.

Regjeringen vil innrette seg

Statsråden med ansvar for innvandring og integrering i Sverige, Mattias Testfaye fra det sosialdemokratiske partiet, sier i en uttalelse at han «selvfølgelig er skuffet» over avgjørelsen, men at regjeringen skal innrette seg etter avgjørelsen.

Dommen kan bety at saker med avslag på familiegjenforening må behandles på nytt. Dette er tredje gang på fem år at Danmark har tapt i en sak om familiegjenforening i en internasjonal domstol.

Saken Danmark er felt for handler om en syrisk flyktning som fikk nei til å søke familiegjenforening med ektefellen gjennom 25 år, fordi han hadde midlertidig oppholdstillatelse og derfor måtte vente i tre år før han fikk søke.

Mannen ble tilkjent erstatning fra danske myndigheter på 75.000 kroner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.