Fredag har den tyrkiske valutaen lira svekket seg 76 prosent siden nyttår.
Øystein Børsum er sjefstrateg i Swedbank og har fulgt situasjonen i Tyrkia tett de siste månedene.
– Tyrkia er det eneste landet i Asia som ikke har lært av Asia-krisen. Da fikk en rekke land betalingsproblemer fordi de hadde lånt store beløper i fremmed valuta, mens de hadde små reserver i egen valuta, sier han.
Mens andre land har lært av dette, har Tyrkia lånt store beløp i utenlandsk valuta, inkludert i euro. Utenlandske valutalån utgjør 40 prosent av eiendelene til tyrkiske banker, samtidig som de må tilbakebetale 70 milliarder dollar i gjeld innen mai 2019, skriver Financial Times.
– Hvis ikke markedet vil fornye lånene til Tyrkia, så er det to muligheter: Enten klarer ikke Tyrkia å betale, og det blir finanskrise i Tyrkia. Eller så må Det internasjonale pengefondet (IMF) stille opp, sier Børsum.
Hovedsakelig tyrkisk problem
Det store spørsmålet er om dette vil smitte over til resten av verden. Fredag var det kraftige turbulenser i valutamarkedet etter at ECB hadde gått ut og uttrykt bekymring over europeiske bankers eksponering mot Tyrkia.
Børsum forklarer at franske, spanske og italienske banker har utestående rundt 140 milliarder euro til Tyrkia. Veldig mye av disse lånene er i euro.
– Hva vil disse bankene gjøre hvis de ser at tyrkerne ikke klarer å innfri lånene sine, skal de refinansiere? Neppe, det har de lite å tjene på, sier Børsum.
Sjefstrategen understreker at det er vanskelig å få tak i informasjon om hva som skjer.
– Det betyr at det blir vanskelig å vite hvor stort dette problemet er, sier han.
Derfor tror Børsum at mange aktører vil vente på vurderingen til ECB. Selv tror han dette først og fremst er et tyrkisk problem, fordi den fundamentale økonomisk situasjonen i Europa er sterk og fordi den europeiske banksektoren er i stand til å ta tapene som måtte komme.
Ikke varig smitte på kronen
Valutamarkedet på stålsette seg på noen turbulente dager og uker fremover, og det gjelder også for den norske kronen, som har svekket seg denne uken på bred basis.
Ofte ser man smitteeffekter fra valutaen til fremvoksende økonomier og over til norske og svenske kroner, påpeker Børsum. Dette kan forklares med at en liten og åpen økonomi som Norge er svært avhengig av den globale utviklingen, men sjefstrategen tror ikke dette er hovedårsaken.
– Jeg tror den viktigste grunnen er at investorer sitter med mandater til å handle i små valutaer, som kronen eller tyrkisk lira, og at appetitten for risiko smitter over fra den ene til den andre valutaen, sier han.
Likevel tror ikke Børsum kronesvekkelsen vil vare.
– Dette kommer til å rette seg opp igjen, det er forbigående.
Kan bli politisk krise
Tyrkia har samtidig problemer på den diplomatiske fronten. USA innførte i starten av august sanksjoner på to ministre i den tyrkiske regjeringen. Bakgrunnen for sanksjonene er at Tyrkia ikke vil frigjøre en amerikansk pastor fengslet i landet. Finansavisen Bloomberg skriver at selv om sanksjonene har begrenset direkte effekt, føyer de seg i rekken over tyrkiske problemer som skremmer investorer og tynger markedene.
Einar Wigen er Tyrkia-ekspert og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Han viser til at da den nåværende tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan og partiet hans tok over makten på starten av 2000-tallet, var økonomien i ruiner.
– Det skulle ikke så mye til for at økonomien gikk bedre, noe som har skapt en tro på egen uovervinnelighet. Sakte, men sikkert, har man tilsidesatt gjennomtenkte beslutninger utarbeidet av statlige institusjoner mens en president som ikke hører på fagkunnskap har tatt flere av beslutningene, sier Wigen.
Med en økonomi i vekst har Erdogan premiert politiske støttespillere med offentlige midler, ansettelser i statsapparatet og statlige kontrakter.
– Dette går fint så lenge ting går oppover, men når man ikke lenger har midler til å finansiere dette vil en økonomisk krise fort bety en politisk krise, sier Wigen.
Han tror i likhet med Børsum at en redningspakke kan bli en nødvendighet i fremtiden, men at Erdogan vil ha vansker med å godta vilkårene den kan komme med, fordi han vil miste makt.
– Det er meningsløst internasjonale organisasjoner komme med redningspakke uten at det samtidig kommer krav om restrukturering og reformer, sier Wigen.
Ber tyrkere kjøpe lira
Fredag holdt Erdogan en tale om den økonomiske krisen. Her ba han tyrkere veksle inn alle sine euro, dollar og gull til den tyrkiske lira.
– Tyrkia vil ikke overgi seg til økonomiske leiemordere, sa han ifølge Bloomberg.
Talen beroliget ikke markedene, og liraen fortsatte å svekke seg mens presidenten talte.
SEBs sjefstrateg for fremvoksende markeder, Per Hammerlund, ga følgende kommentar til avisen etter talen:
– Erdogan nekter å anerkjenne Tyrkias økonomiske svakheter. Det store behovet for ekstern finansiering og den høye inflasjonen er spesielt urovekkende. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
