– Først hørte jeg et smell. Så brøt marerittet løs.
Muhammad Ayaz Khan forsøker å gni søvnen ut øynene et lite stykke bortenfor en av politisperringene i sentrum av Manchester i Nord-England.
Gjennom hele natten har taxisjåføren kjørt i skytteltrafikk til og fra Manchester Arena for å hjelpe skadde konsertgjengere i sikkerhet. Flere passasjerene var jenter helt nede i tolvårsalderen uten tilsyn fra foreldre.
Minst 22 personer var tirsdag ettermiddag bekreftet drept og 59 sårede sendt til sykehus etter en eksplosjon ved Manchester Arena under en konsert med artisten Ariana Grande mandag kveld.
Mange av ofrene er barn og unge.
– Jeg har akkurat vasket blodflekkene fra bilsetene i baksetet. Hva slags menneske er det som angriper uskyldige barn, spør Khan.
Flere uavhengige medier, deriblant Ap, Reuters og Financial Times identifiserte tirsdag kveld gjerningsmannen som britiskfødte Salman Abedi.
«Som en grusom film»
Med rødsprengte øyne og lav stemme forteller taxisjåføren hvordan han opplevde angrepet på Manchester Arena mandag kveld.
Taxisjåføren sto parkert rett utenfor den delen av arenaen hvor bomben ble fyrt av. Kort tid etterpå kom en strøm av unge jenter løpene ut av dørene.
– Alt som skjedde, var helt uvirkelig. Scenene var som hentet fra en grusom film. Flere av jentene hadde tydelige sårskader. Alle gråt, forteller Khan.
Taxisjåføren skrudde av taksameteret og kjørte flere turer til sykehuset Manchester Royal Infirmary, som ligger nærmere 2,5 kilometer unna. Underveis forsøkte han å berolige mange av jentene som var i sjokk over terroren som hadde utspilt seg foran øynene deres.
– De snakket usammenhengende og var tydelig preget av det de hadde sett, sier Khan.
Enslig ulv?
IS (Den såkalte islamske staten) tok tirsdag på seg ansvaret for angrepet. Det var ikke kjent hvilken tilknytning gjerningsmannen eventuelt hadde til IS da DN gikk i trykken.
– Alle våre tanker og bønner går til ofrene, familiene og venner av dem som er berørt, uttalte statsminister Theresa May tirsdag.
– Det er simpelthen umulig å hindre angrep utført av ensomme ulver. Det finnes over syv milliarder mennesker på planeten, og mange kan potensielt klikke på et tidspunkt. Det bekymringsfulle her, er at muslimer beskrives som mer tilbøyelige enn andre til å begå terrorhandlinger, sier seniorforsker og islamekspert Carool Kersten ved King’s College i London til DN og legger til:
– Jeg mener at radikalisering kan forklares bedre ved hjelp av psykiatri enn av religion.
Gjerningsmannen i Manchester sprengte seg selv i luften. Politiet etterforsker hvorvidt han var alene om angrepet.
Britiske myndigheter ville ikke offentliggjøre identiteten til vedkommende tirsdag ettermiddag. Politiet pågrep også en 23 år gammel mann i Manchester i forbindelse med angrepet.
Det er mulig å stanse enslige aktører som planlegger terrorangrep, mener derimot forsker Bart Schuurman ved Leiden Universitet i Nederland, som advarer mot å konkludere for tidlig om selvmordsbomberen i Manchester opererte alene.
Sammen med forskere ved International Centre for Counter-Terrorism (ICCT) i The Hague har Schuurman i to år forsket på terrorister som opptrer alene, såkalte enslige ulver.
Undersøkelsen av 120 terroristangrep i Europa begått av enslige ulver, viser at de ikke er umulige å stanse.
– Mange av disse er ikke så ensomme og isolerte som man tror. De er ofte i nettverk, snakker med folk, og gjør feil. De er derfor sårbare for å bli tidlig oppdaget av politiet. De er farlige, men mulig å stanse, og det er flere som er blitt stoppet, sier Schuurman.
Flere terrorangrep
Om lag 850 britiske statsborgere har reist for å støtte eller krige for militante islamistorganisasjoner i Syria og Irak, deriblant den sunnimuslimske ekstremistgruppen IS, ifølge britiske myndigheter, meldte BBC i februar.
Rundt halvparten har returnert til Storbritannia.
Schuurman mener det de siste årene er en økning av terrorister som opererer alene, og at det både skyldes en bevisst strategi fra terrororganisasjoner og folk som ønsker å kopiere andre terrorister.
– Al-Qaida og IS har lenge oppfordret til at folk utfører terrordåder, og det kan se ut som om det nå får effekt. Terrorangrepene kan inspirere enslige ulver til å utføre lignende angrep. Etter bilangrepet i Nice ser vi at metoden er blitt kopiert andre steder, sier Schuurman.
Han påpeker at jo mer komplekse våpen som brukes i angrepet, desto større er sjansen for at personen som utfører angrepet, ikke var alene. Derfor mener han det er altfor tidlig å si om angrepet i Manchester der det ble brukt en hjemmelaget bombe, var utført av bare én person.
– Det er forståelig at folk blir redde. Vi må forholde oss til terrortrusselen, men forsøke å leve livene våre mest mulig normalt, sier Schuurman.
Det har skjedd en rekke terrorangrep i Storbritannia de siste årene.
Senest i mars i år ble fem personer drept da en person kjørte ned fotgjengere med bil på Westminster Bridge. I 2013 ble en soldat drept med kniv og kjøttøks av to britiske menn som begge var konvertitter til islam med familiebakgrunn fra Nigeria.
Det blodigste enkeltangrepet skjedde i 2005 da 52 mennesker ble drept av fire selvmordsbombere som sprengte seg selv i luften på t-banen og en buss.
I perioden fra 1970-tallet til 2001 gjennomførte IRA fra Nord-Irland en rekke terrorangrep i London.
Valgkampen utsatt
Theresa May bestemte i april å gjennomføre nytt parlamentsvalg i juni, for å forsterket mandat til forhandlingene med EU om Englands brexit og utmelding av EU.
På meningsmålingene ligger May an til å gjøre et brakvalg, siden konkurrenten, arbeiderpartiet Labour, er splittet og dets partileder Jeremy Corbyn svekket i eget parti. I fjor sommer nektet Corbyn å gå av, tross et internt mistillitsforslag mot seg.
De politiske partiene i England og Skottland utsatte tirsdag valgkampen på ubestemt tid.
– Dette vil påvirke valget i favør av statsminister Theresa May, slik jeg ser det. De konservative har mer troverdighet i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Corbyn, lederen i Labour, ses på som svak i sikkerhetspolitikken, og ønsker eksempelvis ikke å intervenere militært i Syria. Angrepet vil trolig forsterke skepsisen mot Corbyn som statsleder, sier Inderjeet Parmar, professor i statsvitenskap ved City University London, og legger til:
– Jeg underviste som professor ved Manchester University i nesten to tiår. En tidligere skolevenninne av min 11 år gamle datter var på konserten. Dette er et sted jeg pleide å ta med barna på skolekonserter og slikt, jeg så Elton John der med kona, dette er rett og slett helt forferdelig.
Parmar er blant annet ekspert på britisk utenrikspolitikk.
– May bruker hard retorikk mot terrorisme og satte i gang en overvåkning av muslimske områder i Birmingham, som senere ble stanset, sier Parmar.
Parmar får støtte fra kollega Matt Williams ved University of Oxford i at angrepet kan få flere til å støtte dagens regjering i det kommende valget.
– Frem mot valget 8. juni kan angrepet øke støtten til den sittende regjeringen og det konservative partiet. De blir sett på som å ha større troverdighet på sikkerhetsspørsmål og en mer stødig hånd mot terror enn det Jeremy Corbyn ansees å ha, sier valgforsker Williams.
«Sammen i avsky mot volden»
Matt Williams påpeker at folk både i Manchester og i utlandet ser ut til å ta avstand fra volden og ikke reagerer mot muslimer.
– I Manchester samler folk fra forskjellige grupperinger seg sammen i avsky mot volden og ikke mot britiske muslimer, sier Williams.
Stemningen i gatene er naturligvis preget av terrorhendelsen. Utenfor kirken St Ann's i sentrum av byen har flere begynt å legge ned blomster og små hilsener.
– Jeg kjenner en følelse av tomhet, fortvilelse og uro akkurat nå, sier Nuradin Abdi (36).
Han legger ned en bukett roser utenfor kirkeveggen. Abdi er født i Somalia og flyttet sammen med familien til Manchester som niåring.
Abdi frykter at mandagens terrorangrep vil skape grobunn for mer fremmedfrykt i byen.
– Jeg er redd for at denne typen grusomheter vil skape hat, frykt og splittelser i befolkningen, sier Abdi og legger til:
– Manchester er en by hvor mange etniske folkegrupper lever side om side. Nå håper jeg innbyggerne klarer å stå samlet i sorgen. Vi må ikke la terroristene vinne.
Universitetet i Manchester leder et større europeisk forskningsprogram som undersøker radikalisering av ungdommer, både innenfor radikal islamisme og ytterliggående høyrepartier.
Sosialantropolog Viggo Vestel ved Høgskolen i Oslo deltar i forskningsprosjektet.
– Dette er en forferdelig tragedie. Det er spesielt ille at barn rammes, og at angrepet er bevisst rettet mot barn gjør det enda mer opprørende, sier Vestel.
Tilbake i Manchester er sjåfør Khan bekymret for hvordan det gikk med barna og ungdommene som kom bort fra foreldrene sine etter bombeangrepet.
Han kjørte flere av disse til Thirty Way Lodge Hotel, et av overnattingsstedene i byen som ga husrom til konsertgjengere natt til tirsdag.
– Jeg håper de ble raskt gjenforent med familiene sine og at de får hjelp til å bearbeide de vonde opplevelsene, sier Muhammad Ayaz Khan.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
