Etter nesten sammenhengende vekst i energietterspørselen siden oljekrisen tidlig på 1970-tallet vil energietterspørselen falle med fem prosent i 2020 – i det mest optimistiske scenarioet i den nye rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA) – «World Energy Outlook 2020».

«Det har vært et stormfylt år for energisektoren. Koronapandemien har forårsaket større forstyrrelser enn noen annen hendelse i nyere tid. Den vil etterlate seg arr som vil vare i mange år», skriver IEA i årsrapporten, som kom tirsdag morgen.

– Enormt sjokk til hele systemet

Året er ikke blitt som IEA mente høsten 2019. I fjor ble det spådd en vekst i den globale energietterspørselen på 12 prosent fra år 2019 til 2030.

Disse prognosene ble forkastet i vinter da koronapandemien førte til nedstengte samfunn og nesten full stans i den internasjonale lufttrafikken.

Oljeetterspørselen ventes å være åtte prosent lavere enn i 2019. Dette er en større nedgang enn kulletterspørselen, som ventes å falle med syv prosent. Investeringer i energisektoren ventes å falle med 18 prosent i år, ifølge standardscenarioet fra IEA.

«Investeringsnedgangen vil sannsynligvis ha store følger for energimarkedene de kommende årene da den økonomiske nedgangen også fører til et press på etterspørselen. Krisen fører til strategiske endringer for selskaper og investorer, så vel som forbrukeradferd», skriver IEA.

Uttrykkene «krise» og «sjokk» benyttes over 300 ganger i den over 450 sider lange rapporten.

«Dette har vært et enormt sjokk til hele systemet», skriver IEA om koronapandemien.

Energivekst som på 1930-tallet

Klimautslipp forårsaket av energisektoren ventes å falle med syv prosent i år og vil være på det samme nivået de var for ti år siden.

«Koronapandemien har ført til stor usikkerhet om energiutsiktene på kort sikt. Vi går inn i et kritisk tiår for å akselerere overgangen til ren energi og reversere klimautslippene», skriver IEA.

Organisasjonen har laget fire hovedscenarioer hvor de forsøker å se inn i fremtiden. For at det mest optimistiske scenarioet skal lykkes må verdensøkonomien komme tilbake til hva situasjonen var før koronapandemien i løpet av neste år.

Hvis verdensøkonomien ikke er tilbake til hva den var før i 2023 vil dette føre til den laveste energiveksten siden 1930-tallet med kun fire prosent vekst fra 2019 til 2030.

En ting er IEAs toppsjef ikke i tvil om:

– Perioden med en global vekst i oljeetterspørselen vil ta slutt i løpet av det neste tiåret, fastslår Fatih Birol.

Økt markedsuro

Det eksisterer fortsatt ikke en vaksine for koronaviruset Covid-19. Hittil i oktober har det i gjennomsnitt registrert over 300.000 nye smittede fra koronaviruset hver dag. Bekreftede dødsfall nærmer seg 1,1 millioner mennesker.

«Usikkerhet rundt pandemiens varighet, de sosiale og økonomiske konsekvensene, og de politiske tiltakene som gjennomføres åpner for et bredt spekter av ulike utsikter for energisektoren de neste årene», skriver IEA.

Kulletterspørselen vil fortsette å falle. I 2040 vil kull utgjøre 20 prosent av energiproduksjonen – for første gang siden industrirevolusjonen startet, i standardscenarioet. Naturgass vil fortsatt vokse betydelig – hovedsakelig i Asia.

«Det lavere tempoet i energietterspørselsveksten fører til press på olje- og gassprisene sammenlignet med utsiktene før krisen. Med de store reduksjonene i investeringer i 2020 øker muligheten for fremtidig markedsuro», skriver IEA.

Den nye kongen i energimarkedet

I motsetning til tidligere forsøker 2020-rapporten å se lenger inn i fremtiden. Årsaken er usikkerheten som hersker på hvor lenge koronapandemien vil legge en demper på energietterspørselen og hvordan dette kan føre til et raskere skifte til fornybar energi.

Solenergi ventes å vokse i alle scenarioene IEA har lagt frem – godt støttet av en miljøvennlig politikk, avansert teknologi og tilgang til billig kapital.

– Jeg mener solenergi vil bli den nye kongen i det globale elektrisitetsmarked, sier Fatih Birol, sjef i Det internasjonale energibyrået IEA, i forbindelse med fremleggelsen av rapporten.

De internasjonale finansmarkedene har også en viktig rolle å spille.

«Finanssektoren må tilrettelegge for en rask skalering av fornybare teknologier, hjelpe tradisjonelle energiselskaper med overgangen og sørge for at billig kapital er tilgjengelig i land og samfunn som trenger det mest», skriver IEA.

Adferdsendringer

En rekke land – og selskaper – har satt ambisiøse mål om nullutslipp innen 2050. For første gang inkluderer IEA en detaljert modell på hva som er nødvendig å gjøre de neste ti årene for å få nullutslipp om 30 år.

Det er avgjørende at enkeltpersoner er villige til å endre adferd. IEA kommer med 11 konkrete forslag som viser hvor mye globale utslipp kan reduseres med, blant annet redusere romtemperaturen med tre grader i kalde strøk, og sette aircondition tre grader høyre.

«Beslutningen om å kjøpe en elektrisk bil, isolere boligen, lage mat med naturgass kan styres av forskrifter og lover og påvirkes av markedet. I mange tilfeller er det til slutt et spørsmål om personlige valg», skriver IEA.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.