Når president Donald Trump mandag legger frem sitt forslag til statsbudsjett markerer det samtidig at republikanerne for godt gravlegger målet om balanserte budsjetter innen ti år. Dette kommer etter at Trump allerede har gravlagt republikanernes tradisjonelle frihandelspolitikk.
I budsjettforslaget fra Det hvite hus ligger det en rekke kostbare punkter som vil sørge for dugelige underskudd i all overskuelig fremtid. Dette kommer på toppen av de nylig vedtatte skattekuttene på 1.500 milliarder dollar over det neste tiåret.
Sist uke underskrev Trump en toårig budsjettavtale som øker budsjettrammene med 500 milliarder dollar årlig og suspenderer gjeldstaket i et år, som ifølge The Washington Post sannsynligvis vil føre til et årlig budsjettunderskudd på 1000 milliarder dollar.
Dette er en kuvending fra republikanernes innbitte og konsekvente motstand mot budsjettunderskudd under demokratenes president Barack Obama. Republikanerne kontrollerte Kongressen i store deler av Obamas åtte år lange presidentperiode, og stemte imot alle utgiftsøkninger som ble foreslått for å få fart på økonomien etter finanskrisen.
Nå som økonomien går bra, og republikanerne har presidenten, er motstanden mot budsjettunderskudd mindre, men ikke helt borte. De republikanske budsjetthaukene House Freedom Caucus, en konservativ gruppe blant republikanske kongressmedlemmer, har varslet kamp mot underskuddene og sier de vil stemme imot budsjettet.
Trumps egen budsjettdirektør Mick Mulvaney sa i helgen på tv-programmet «Face the Nation» på CBS at de økte underskuddene er «en farlig idé» som han som kongressmedlem ville stemt imot, men at hans jobb som budsjettdirekør er å få budsjettforslaget vedtatt.
Mur med mer
Her er noen av Trumps dyreste og mest kontroversielle krav i budsjettforslaget, ifølge politikknettstedet Axios:
- 18 milliarder dollar over to år til grensemuren mot Mexico.
- Fem milliarder dollar i tillegg til tiltak mot innvandring og sikring av grensene, blant annet flere ansatte hos utlendingsmyndighetene og flere interneringsleirer.
- 21 milliarder dollar nå og 200 milliarder dollar ekstra over ti år for å finansiere Trumps infrastrukturplan på 1500 milliarder dollar.
- 85,5 milliarder til krigsveteraner, inkludert bedre helsetilbud.
- 17 milliarder dollar til kampen mot opiodepidemien.
I budsjettforslaget ligger det også reform- og sparetiltak som skal kutte underskuddet med 3000 milliarder dollar over ti år.
Forslaget innebærer også å fjerne mange av reguleringene og innstramningene som ble satt inn mot finansindustrien på Wall Street etter finanskrisen.
Ville forby underskudd
Så sent som i 2011 fremmet republikanerne krav om en grunnlovstillegg som rett og slett skulle forby budsjettunderskudd. Republikanerne hadde ikke det to tredels flertall som var nødvendig for grunnlovsendringer, men nok til å legge store begrensninger på Obamas økonomiske handlefrihet.
Men med mellomvalget senere i år er det få republikanere i Kongressen som tør gå åpnet imot Trump. Senator Rand Paul, republikaner fra Kentucky, er blant de få som tør.
– Når demokratene har makten, fremstår republikanerne som konservative. Men når republikanerne har makten, virker det som det ikke finnes noe konservativt parti. Dobbeltmoralen henger i luften og kveler alle med den minste anstendighet eller intellektuell ærlighet, sa Paul nylig fra talerstolen i Senatet.
Trump selv har aldri vært redd for underskudd og gjeld, tross sine mange konkurser. Ifølge The Washington Post sier han til og med at han «elsker gjeld».
Trump skylder da også på demokratene for underskuddene, som han påstår han måtte kompromisse med for å ha sjanse til å få vedtatt budsjettet.
Økonomene advarer
Ekspertene advarer på det sterkeste mot budsjettet og den økonomiske politikken som nå føres. Amerikansk økonomi går meget bra og trenger ikke innsprøytingen på 1000 milliarder dollar i året som tilsvarer det anslåtte årlige budsjettunderskuddet.
Det er fare for overoppheting og økt inflasjon, noe som igjen kan føre til at rentene må settes opp hurtigere enn planlagt. Renteoppgang er vanligvis skadelig for aksjemarkedene, og det vil også øke utgiftene med å betjene den økte statsgjelden.
«Økonomien synes å være på randen av overoppheting og trenger mindre, ikke mer, stimuli, skriver Jim O’Sullivan, økonom hos High Frequency Economics i et analysenotat.
Alles øyne vil fremover være rettet mot den fersjke sentralbanksjefen Jerome Powell, og om han klarer å holde stand mot forventet press fra Trump om ikke å røre rentene.
– Du kan si at Powell har litt av en jobb foran seg. Jeg blir ikke overrasket hvis vi får se spenning mellom Trump og Powell. Trump blir kanskje lei av å se på at Fed setter opp rentene, sier Greg Valliere, sjefstrateg hos Horizon Investments til The Washington Post.
Trump startet også mandagsmorgenen med penger. I en twittermelding skriver han at det er på tide å investere i «VÅRT land», etter på idiotisk vis ha kastet bort 7000 milliarder dollar i Midtøsten.
Det er høyst usikkert om budsjettforslaget blir vedtatt, og i hvilken form.(Vilkår)
