Detaljene rundt sparkingen av FBI-sjefen begynner nå å piple frem. Flere amerikanske medier melder nå at Trump tok avgjørelsen i sinne, og at han kun rådførte seg med en håndfull av sine aller nærmeste medarbeidere.
«Rødglødende rasende»
Trump skal ha vært «rødglødende rasende», ifølge CNN, som viser til kilder nær presidenten.
Trumps raseri skal særlig ha blitt utløst av Comeys kommentarer i forrige ukes høring i Kongressen, der Comey sa han var «mildt kvalm» over tanken på at han kunne ha påvirket presidentvalget. Han viste da til beslutningen om å gjenåpne etterforskningen av Hillary Clintons eposter bare halvannen uke før valget i november. Den konkrete prosessen med å sparke Comey skal ha startet sist uke, etter dette.
Trumps raseri mot Comey skal ha startet alt i mars, da Trump beskyldte Barack Obama for å ha avlyttet ham. Comey avviste da disse beskyldningene blankt, og han beskrev dem som «på utsiden av den normale virkeligheten» og «galskap».
Trump skal ifølge The New York Times (NYT) også ha vært meget irritert på FBI og Comeys etterforskning av Trumps Russland-forbindelser, og FBI-sjefens manglende interesse av å etterforske lekkasjer fra FBI og andre offentlige organer.
Trump likte også dårlig at Comey ba om mer penger til Russland-etterforskningen.
Raseriet mot Comey skal for Trump ha vært et alvorlig skår i gleden da Representantenes hus dagen etter Comeys høring forrige uke vedtok en helsereform. Dette var Trumps første store politiske seier i Washington, og kan være første steg i prosessen med å skrote Obamacare.
Tett sirkel
Trump skal i store og følsomme saker som bombing av Syria, flere soldater til Afghanistan, eller trekke seg fra klimaavtalen fra Paris, ha konferert og hentet råd fra et bredt spekter av rådgivere og eksperter.
Men ledende amerikanske medier melder at sparkingen av Comey ble tatt innenfor en meget tett sirkel av medarbeidere, bestående av Trumps svigersønn Jared Kushner, visepresident Mike Pence og én eller to andre.
Trumps omstridte sjefstrateg Steve Bannon, som er svært kritisk til FBI, skal ifølge NYT ha ment tidspunktet var feil, og rådet Trump til å vente. Trumps stabssjef Reince Priebus skal ha vært lunken til sparkingen, men han valgte å støtte beslutningen fullt ut da den var tatt.
Sparkingen av FBI-sjefen var en enorm utfordring for Trumps stab og informasjonsmedarbeidere. Fordi de hadde vært holdt utenfor hele prosessen kom beslutningen som en stor overraskelse også for dem, og informasjonsstrategien måtte nærmest ta på sparken minutt for minutt.
Den offisielle versjonen fra Det hvite hus er at Trump helt fra han ble president i januar har vurdert å sparke Comey, men at han bestemte seg for å gi ham en sjanse. Trump viser i forbindelse med oppsigelsen til at han bare fulgte rådene til justisminister Jeff Sessions og visejustisminister Rod Rosenstein.
Men The Washington Post skriver at Sessions og Rosenstein ble beordret at Trump til å skrive en slik anbefaling, og at Rosenstein skal ha truet med å trekke seg da Trump henviste til hans anbefaling da han sparket Comey.
I de siste dagene av valgkampen var Trump strålende fornøyd med Comey, og han roste han flere ganger offentlig for hans mot da han halvannen uke før valget gjenåpnet epostsaken mot rivalen Clinton, for så å lukke den igjen to dager før valget.
Hillary Clinton har sagt at alt bråket rundt epostsaken i innspurten av valgkampen kostet henne presidentembetet.(Vilkår)
