President Trump raser nå mot General Motors (GM) og toppsjef Mary Barra etter kunngjøringen om at bilfabrikanten skal legge ned fem fabrikker i Nord-Amerika og kutte 15 prosent av arbeidsstokken, tilsvarende nesten 15.000 arbeidsplasser.
Trump lufter som vanlig sine frustrasjoner på Twitter, der han også kommer med direkte trusler mot GM.
Trump ble i 2016 valgt til president på løfter mot nedleggelse og utflagging av industriarbeidsplasser, blant annet i bilindustrien.
Politisk ødeleggende
Valget ble vunnet i det industritunge rustbeltet i Midtvesten, i stater som Michigan, Ohio, Illinois, Vest-Virginia, Pennsylvania og Wisconsin, med et tungt budskap om mer kull, stål og bil.
At GM nå legger ned i stedet for å komme hjem er derfor potensielt ødeleggende for Trumps ambisjoner om gjenvalg i 2020.
Torsdag gjorde Trump sitt for å få frem at GMs nedbygging i USA er et unntak.
«General Motors går motsatt vei av andre selskaper. Stålindustrien åpner og bygger om fabrikker over hele landet. Bilselskaper strømmer til USA, inkludert BMW, som nettopp annonserte en ny, stor fabrikk. USA boomer!», tvitret Trump.
Tomme trusler
Presidentens trusler om å kutte GMs subsidier blant annet til elbiler er nokså meningsløse, all den tid subsidiene er generelle for elbiler – og ikke spesifikt rettet mot GM.
Faktum er at kjøpere av elbiler får et skattefradrag på opptil 7500 dollar per bil, med en øvre kvote på 200.000 biler per produsent. Både GM og Tesla stanger nå mot dette taket.
Fjerning av dette skattefradraget vil utvilsomt ramme GM. Men det vil ramme andre produsenter like hardt. Resultatet vil sannsynligvis bli at salget av elbiler i USA stuper, og at dagens elbilproduksjon i USA flytter ut.
Det er alt kjent at Tesla vurderer å flytte deler av produksjonen til Kina, som er det desidert største og raskest voksende elbilmarkedet.
Skattefradraget kan heller ikke fjernes for kun elbiler fra GM, da dette ville være konkurransevridende. En generell fjerning av fradraget er uansett ikke opp til Trump, men må godkjennes av Kongressen der demokratene straks har flertall i Representantenes hus.
Rammet av toll
Trump klager stadig over at amerikanske bilprodusenter må betale mer toll i for eksempel Kina og EU, enn omvendt.
Bilprodusentene er mer opptatt av Trumps toll på stål og aluminium, noe som koster GM bortimot én milliard kroner ekstra i året. Til helgen reiser Trump til G20-toppmøtet i Buenos Aires med trusler om å sette opp tollsatsene for Kina fra ti til 25 prosent for en rekke varer, muligens også metaller.
I et intervju med avisen The Wall Street Journal denne uken om handelskrigen med Kina, sier Trump det er høyst usannsynlig at økningene i tollsatsene vil utsettes eller droppes. Men i intervjuet, der Trump blander begreper, utelukker han heller ikke at USA og Kina kan bli enige.
Dette er ikke første gang motorindustrien i USA rammes av Trumps handelspolitikk. Den ikoniske motorsykkelprodusenten Harley-Davidson besluttet alt i fjor, da Trump trakk USA fra TPP – frihandelsavtalen for stillehavsregionen, å flytte noe av produksjonen til Asia for å betjene dette markedet.
Men da Trump i sommer innførte straffetoll på varer fra EU, var EUs mottiltak straffetoll på Harley-Davidson og andre typisk amerikanske varer som bourbon fra Kentucky.
Det førte til en flere dager lang Twitter-storm fra Trump der han beskyldte Harley-Davidson for å bruke EU-tollen som påskudd til å flytte ut. Selv om beslutningen ble tatt året før og helt uavhengig av EU-tollen.
Treffer ikke markedet
Men et minst like stort problem for de amerikanske produsentene GM og Ford, og italienskamerikanske Fiat Chrysler, er at de store, tunge amerikanskproduserte bilmodellene ikke etterspørres utenfor USA.
I USA klarer ikke de amerikanske personbilmodellene å konkurrere med de asiatiske modellene fra selskaper som Toyota og Honda, som produseres i USA. Ford har alt gitt opp å produsere personbiler i USA for det amerikanske markedet, og lager omtrent utelukkende pickuper og suver. GMs nedleggelser nå gjelder også hovedsakelig personbilmodeller som ikke selger, mens små lastebiler og firehjulsdrevne suver fortsatt skal produseres.
GM-sjef Barra begrunner da også beslutningen om nedleggelser med at modellene som produseres ved de aktuelle fabrikkene selger for dårlig.
Skylder på Fed-sjefen
I tillegg til refsingen av GM-sjefen legger Trump minst like mye av skylden for GM-nedleggelsene på Fed-sjef Jerome Powell i sentralbanken, som han mener hemmer den økonomiske veksten med de stadige rentehevelsene.
I et intervju med The Washington Post, der Trump skryter av sin høye intelligens og gode magefølelse, understreker presidenten at han selv vet best.
– Jeg gjør avtaler, og Fed legger ikke til rette for meg. De tar feil fordi jeg har magefølelse, og min magefølelse forteller meg noen ganger mer enn det andres hjerne noensinne kan fortelle meg, sier Trump, som mener Fed også har skylden for at børsene har falt i høst.
Onsdag kveld steg for øvrig amerikanske aksjemarkeder etter en tale fra sentralbanksjefen som ble tolket som at rentene ikke skal like mye opp som tidligere antatt.
Fagøkonomene kjøper ikke Trumps forklaring helt.
«At aksjeinvestorer ikke liker høyere renter har nok Trump rett i, men det som er viktigst for disse er de lange rentene, ikke styringsrenten til sentralbanken», skriver rente- og valutastrateg Ingvild Borgen Gjerde i DNB Markets onsdag.
Hun påpeker at renten på 10-årige amerikanske statsobligasjoner har falt tilbake til 3,05 prosent den siste tiden, etter å ha vært på nesten 3,3 prosent tidligere i høst.
«Høyere renter og Feds innstrammende pengepolitikk kan dermed ikke klandres for markedsuroen i november», skriver Gjerde.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
