De siste dagene har en kraftig ordkrig utviklet seg mellom den amerikanske presidenten Donald Trump og den iranske presidenten Hassan Rouhani.
Det hele startet da Rouhani talte på iransk tv søndag, hvor han uttalte at «Fred med Iran vil være all freds mor, og en krig med Iran vil være all krigs mor». Dette falt ikke i god jord hos Trump, som på Twitter meldte at «Aldri, aldri true USA igjen ellers vil du lide konsekvenser få i historien noen gang har lidd»
Sjefanalytiker Thina Saltvedt ved Nordea Markets, mener munnhuggeriet mellom Trump og Rouhani skyter oljeprisen opp.
– Dette skaper uro og spenning i markedet. Siden sanksjonene ble fjernet har Iran økt oljeproduksjonen med 800.000 fat. Dersom denne produksjonen faller fra, blir det stramt i markedet, sier Saltvedt.
– Man har allerede sett tegn til at tradisjonelle kjøpere av iransk olje leter etter andre tilbydere. Det betyr at markedet tror det er en fare for at en del av oljen fra Iran ikke vil komme ut i markedet, som forsterker forventningene om at det kan bli et stramt markedet, sier hun.
Ikke gode venner
Det er ikke første gang twittringen til Trump påvirker oljeprisen. I slutten av juni tvitret han at oljeprisen var for høy, og at han hadde blitt enig med kongen av Saudi-Arabia om en produksjonsøkning på «kanskje to millioner fat». Dette førte oljeprisen ned.
Det hvite hus gikk senere tilbake på dette, men det stoppet ikke Trump, og bare dager senere fyrte han løs mot Opec: «Senke prisene nå», var beskjeden på Twitter. Ifølge Bloomberg førte dette til uroligheter i markedet, og presset oljeprisen oppover.
Irans Opec-sjef Hossein Kazempour Ardebili, var ikke tilhenger av Trumps utspill og uttalte at «dine tweets har økt prisene med minst ti dollar. Vær så snill og stopp denne metoden».
Utelukker ikke militær konfrontasjon
Iranerne har tidligere truet med å stenge Hormuzstredet, noe Rouhani gjentok under søndagens tale. Saltvedt forteller at 20 prosent av verdens olje fraktes gjennom her.
– Dersom dette skjer, kan vi få en voldsom økning i oljeprisen, men det vil nok ikke vare veldig lenge. Det vil bli et enormt press på å få ut oljen. Det er midt i verdens oljeoase og er et enormt viktig område i oljemarkedet, som er veldig følsomt for politiske spenninger, i verste fall ville det utløst en militær konflikt, sier Saltvedt.
Hun får støtte av Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).
– Man skal ikke se bort fra risikoen for en militær konfrontasjon, og jeg mener den er større enn tidligere. Trump brukte tilsvarende retorikk mot Nord-Korea, hvor man på kort tid så en mildere tone, så man må ikke legge altfor mye i det. Samtidig er det farlig ikke å ta dette på alvor, sier Melby.
Oppdrag brannslukking
Onsdag er Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker og handelskommissær Cecilia Malmström i Washington for samtaler med president Trump. Dette er det siste forsøket på å hindre at handelskrigen mellom USA og EU trappes opp.
Seniorforsker Arne Melchior ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) er ekspert på internasjonal handel, og han er ikke veldig optimistisk før møtet.
– Trump er en hard negl og han vil neppe ombestemme seg. Han har vist at han mener alvor i handelspolitikken, og han har blant annet byttet ut nesten hele administrasjonen som driver med handel. Det er nesten bare hardlinere på handel igjen nå, sier Melchior.
Han mener én løsning for EU kan være en avtale som gir inntrykk av at Trump har vunnet, uten at det i praksis gjøres store endringer i handelsregimet.
For Melchior er klar på at Trump er på meget tynn is handelsjuridisk med straffetollen på står og aluminium, og at USA ikke kan regne med å vinne frem i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Noe han mener USA også vet.
– Men Trump vil bruke WTO og lage et kaos med klagesaker som trekker ut i tid. Trump synes ikke interessert i noen løsning, sier Melchior.
Bilnøkkelen
Trump har brukt mye energi på å klage over skjeve handelsbetingelser mellom USA og EU, og da særlig Tyskland, når det gjelder toll og avgifter på biler.
Trumps favoritteksempel er at USA har en toll på 2,5 prosent på personbiler fra EU, mens EU ilegger amerikanske personbiler en toll på ti prosent. Derfor truer nå Trump med å legge 20 prosent toll på alle biler fra EU.
Men Trump unnlater å si at USA legger 25 prosent toll på varebiler og lastebiler/pickuper fra EU. Dette er de mest solgte bilmodellene i USA, og der amerikanskproduserte biler dominerer markedet.
– Alle beskytter sine interesser. Biltoll er en meget stor sak, fordi den internasjonale verdikjeden med mange berørte er så stor. Dette blir lakmustesten på om handelskrigen trappes opp, sier Melchior.
Han sier en endelig avgjørelse på biltoll er ventet i oktober.
Melchior sier det er et paradoks at den planlagte frihandelsavtalen mellom USA og EU, TTIP, på sikt ville fjernet all toll på biler, begge veier. Denne avtalen er nå lagt død etter at Trump ble president.
Dramatisk med Kina
Både EU og Kina har svart på Trumps straffetoll med mottiltak. Kina har vært særlig skarp i både svar og mottiltak, noe som sist uke fikk Trump til å true med toll på absolutt alle kinesiske varer.
Samtidig tikker det stadig inn rapporter og analyser om hvor ødeleggende slike handelskriger er, både for de stridende partene, og for verdensøkonomiene generelt.
Sist uke i sin World Economic Outlook pekte Det internasjonale valutafondet (IMF) direkte på Trump og mener han er en trussel for verdensøkonomien, nettopp fordi han ypper til handelskriger.
Oxford Economics la mandag frem en rapport der de har regnet på hva en full handelskrig mellom verdens to største økonomier vil koste. Frem til 2020 vil en slik handelskrig ha kostet USA én prosent av brutto nasjonalproduktet (bnp), og Kina 1,3 prosent av bnp. Det tilsvarer 700.000 arbeidsplasser i USA, og det dobbelte i Kina.
For verdensøkonomien totalt vil det barbere 0,7 prosent av bnp innen 2020.
Melchior er ikke i tvil om at toll og handelskrig er dårlig nytt for veksten i økonomien.
– Alle taper på dette. Kongressen, næringslivet og velgerne vil øke presset på Trump når dette rammer økonomien. Spørsmålet er når dette svir så mye at Trump møter slik motstand hjemme i USA, sier Melchior.(Vilkår)
