President Trump har de siste par ukene truet åpent med at han vil erklære nasjonal unntakstilstand for å kare til seg penger til å starte bygging av grensemuren mot Mexico, uten godkjennelse fra Kongressen. Han gjorde det ikke i talen til nasjonen tidligere denne uken, slik enkelte hadde ventet, men etter at han onsdag kveld stormet ut av et møte med fiendtlig innstilte kongressmedlemmer, tyder rykter og lekkasjer nå på at en slik erklæring kan være nært forestående.
Striden står om vel 40 milliarder kroner som Trump krever for å starte bygging av muren. Trump fikk ikke penger til muren med nesten to års republikansk flertall i begge kamrene i Kongressen, og nå som demokratene har flertall i Representantenes hus synes Trumps mur å forvitre for godt – med mindre han mot formodning skal klare å få til et kompromiss med Kongressen.
Ved en unntakserklæring mener Trump han kan gå utenom Kongressen og selv hente ut pengene han trenger fra statskassen.
– Presidenter får normalt gjort fint lite i mangel av kongressflertall. I fravær av et kompromiss er unntakserklæring hans beste opsjon, med de muligheter og problemer det medfører, sier Hilmar Mjelde, USA-ekspert og forsker ved Universitetet i Bergen.
Diktatorenes metode
Trump påstår at situasjonen langs grensen til Mexico er en nasjonal krise som kan fordre en slik erklæring.
Både krisedefinisjonen og Trumps mulighet til å trekke på unntakslovene er imidlertid svært omstridt.
– Dette er definisjonen på hva en autokrat gjør, sier John Heilemann, politisk analytiker og forfatter av flere bøker om amerikansk politikk, til CNBC.
Han sier hele forutsetningen for en unntakserklæring bygger på løgnen om en krise ved grensen, slik at presidenten kan sette demokratiske institusjoner til side og ture frem som han vil.
Mjelde er klar på at Trump uansett ikke vil komme særlig langt med byggingen av muren, før han blir stoppet.
– Han kan gjerne få igangsatt en viss bygging. Mens kongress og domstoler er reaktive, kollektive aktører som bruker tid på å respondere, og eventuelt stoppe ham, sier Mjelde.
Bruce Ackerman, jusprofessor ved Yale-universitetet, skriver i et innlegg i The New York Times at Trump ikke har fullmakt til å bruke unntakslovene, og at det i så fall ville være brudd på føderale lover.
Men det finnes andre juridiske eksperter som mener loven åpner for dette, men at det i så fall ville være å bevege seg i et helt nytt og ukjent juridisk territorium. Unntakslovene er kun blitt anvendt et par ganger i moderne tid, og da i situasjoner der det var tverrpolitisk konsensus, og en udiskutabel krise.
Demokratene har uansett kunngjort at en eventuell unntakserklæring vil bli utfordret juridisk, noe som kan ta år i domstolene.
Men for Trump kan dette være eneste mulighet til å komme unna denne knipen med æren i behold. Mjelde sier et vedtak om mur er det viktigste for Trump, ikke om muren faktisk blir bygget.
– Det er verdt å huske på at presidenter som regel er mest opptatt av symboltunge vedtak, men mindre med den faktiske oppfølgingen av dem. De har som regel ikke tid, sier Mjelde.
Sprekker i partiet
Foreløpig bruker Trump «shutdown», altså nedstengning av statlige funksjoner, som brekkstang og pressmiddel for å få penger til muren. Så langt uten å lykkes.
I deler av Det republikanske parti har muren aldri vært populær, og langt fra noen kampsak. Etter snart tre uker med nedstengning, der hundretusener offentlig ansatte ikke får lønn, begynner også republikanske kongressmedlemmer å føle presset.
Åtte republikanere i Representantenes hus og tre republikanske senatorer har nå brutt med partilinjen og støtter demokratenes forslag om å åpne statlige funksjoner, uten å gi penger til muren. Flere skal også være på glid.
Mjelde sier Trump i stor grad må skylde på seg selv og elendige forhandlingsevner for å ha satt seg selv i en håpløs politisk knipe.
– Trump har ikke mestret overgangen fra næringslivsleder til politisk leder. USAs politiske system har tre sjefer, ikke bare én: Presidenten, Kongressen og Høyesterett. En effektiv president er en tilrettelegger som bruker pisk og gulrot for å få ting til å skje i dette systemet. Men Trump fokuserer i denne saken mest på å mobilisere folkeopinionen, noe presidenter omtrent aldri klarer, sier Mjelde, som påpeker at demokratene heller ikke er helt uten skyld for dagens krise.
– Begge kan vinne noe om de får til et stort kompromiss. Det hele burde egentlig være enkelt, sånn sett, men de moderate er nærmest tatt som gissel av de ytterliggående i hvert parti, sier Mjelde.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
