Lørdag har Donald J. Trump sittet hundre dager som amerikansk president. Han vil da ha underskrevet minst 32 presidentordre – «executive orders» – noe som er ny rekord for noen amerikansk president etter krigen i løpet av de første hundre dagene.
– Dette er et resultat av den partipolitiske polariseringen i USA. Ulempen er at slike ordre er lett å annullere eller reversere, og at de gjerne bare varer frem til neste president, sier USA-ekspert Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier.
Det hvite hus har bekreftet fire nye presidentordre denne uken. Nyhetsnettstedet Axios skriver i sitt nyhetsbrev mandag at Trump også vurderer ytterligere tre nye presidentordre om handel denne uken.
Den omfattende bruken av presidentordre er Trumps strategi for å omgå en motstridig kongress, som har stoppet mange av Trumps forslag, selv om Republikanerne har flertall både i Senatet og Representantenes hus.
Presidentordre går også mye raskere enn den mer omstendelige prosessen med å skaffe flertall i Kongressen.
Lite gjennomslag
Trump sliter likevel tungt med å få gjennomslag for sine hjertesaker. Kongressen og domstolene har for eksempel stanset presidentens forslag om innreiseforbud for borgere fra syv muslimskdominerte land, og Trump fikk ikke Kongressen med seg på å vrake Obamacare og gjennomføre en ny helsereform.
– Trump har hatt for stor tro på hva han kan oppnå uten å jobbe med systemet, ikke mot det. Innreiseforbudet er det grelleste eksempelet, sier Melby.
Trump har heller ikke levert på løftene om en skattereform i løpet av disse første hundre dagene. Men Trump har nå annonsert at han vil legge frem et forslag om skattereform kommende onsdag.
Den største og omtrent eneste store politiske triumfen for Trump disse hundre dagene er at han fikk godkjent Neil Gorsuch som ny høyesterettsdommer.
– Trump tillegger presidentvervet ønske om videre fullmakter enn de fleste. Han er ikke synlig opptatt av begrensningene i grunnloven, sier Melby.
Snart pengelens
En meget travel uke i Washington domineres av arbeidet med budsjettet for resten av budsjettåret 2017. Kongressen må vedta å forlenge statens lånefasiliteter, og dette må vedtas innen lørdag. Hvis ikke må en rekke offentlige kontorer og funksjoner stenge fordi det ikke er penger til å betale lønninger og andre utgifter.
Sist gang en såkalt «shutdown» av offentlige funksjoner skjedde var i 2013, og varte litt over to uker.
Men Kongressen, inkludert mange republikanere, er ikke villig til å bevilge mer penger til mange av Trumps hjertesaker som finansiering av en helsereform, mer penger til forsvaret og ikke minst penger til grensemuren mot Mexico.
Trump har så langt stått knallhardt på at han vil ha 1,4 milliarder dollar på årets budsjett til grensemuren, og han vil komme raskt i gang og fysisk begynne å bygge muren. Men de fleste regner med at Trump må bøye av, og sannsynligvis nøye seg med litt ekstra penger til grensekontroll.
Systemet åpner også for at Trump kan gi seg selv noen dagers utsettelse, og at de løpende utgiftene dekkes over det gamle budsjettet.
Trump kan også spinne et kompromiss som hindrer «shutdown» som en politisk seier, selv om han ikke får penger til muren.
Upopulær president
Trump er i ferd med å fullføre de første hundre dagene som den mest upopulære presidentene i moderne tid.
Målinger i helgen viser at kun 42 prosent av amerikanerne mener Trump gjør en god jobb, mens 53 prosent mener han gjør en dårlig jobb.
Men Trumps grunnfjell er trofast, og hele 96 prosent av dem som stemte på ham i november sier de ville gjort det samme igjen i dag.
Mens Trump i valgkampen skrøt uhemmet over alt han skulle gjøre de første hundre dagene, slår han nå fast på Twitter at hundre dager er en «tåpelig standard». Han fortsetter også angrepene på pressen og politiske motstandere meget aktivt på Twitter.
– De første hundre dagene har vi sett en administrasjon som sliter med uvanlig mange begynnerproblemer. Vi fryktet at Trump skulle bli et problem for maktfordelingen, men den har fungert som den skal. Vi ser en president som er blitt fanget av det politiske systemet, og han er nok selv ganske frustrert, sier Melbye.
Han understreker at det fortsatt er tidlig i Trumps presidentperiode, og at det er for tidlig å felle noen endelig dom.
– Vi sitter fortsatt med mange spørsmålstegn, med stadige utspill i alle retninger. Det er betryggende at systemet begrenser ham, og skal han få gjort noe må han jobbe med systemet Kongressen, sier Melby.(Vilkår)