Varslerrapporten er en viktig årsak til at demokratene i Kongressen har startet en riksrettsprosess mot Trump. I dokumentet skriver varsleren at han har mottatt informasjon fra flere tjenestemenn i den amerikanske administrasjonen og regjeringen om at presidenten bruker sin makt til å få et annet land til å blande seg inn i det amerikanske presidentvalget neste år. I dette tilfellet presse Ukraina til å grave frem kompromitterende opplysninger om Joe Biden, Trumps mulige motkandidat i 2020.

Det er kjent at foran presidentvalget i 2016 hadde Trumps valgkampstab et møte med en russisk advokat med bindinger til Kreml, i håp om å få servert en såkalt «drittpakke» om motkandidaten Hillary Clinton.

Varsel i fire akter

Varselet består av fire hovedpunkter:

  • Telefonsamtalen mellom president Donald Trump og hans ukrainske kollega Volodymyr Zelenskij den 25. juli. Utdrag av denne samtalen ble offentliggjort onsdag, og utdragene viser blant annet at Trump ba Zelinskyj etterforske Joe Biden og hans sønn.
  • Det hvite hus la betydelig innsats i å hindre innsyn i denne samtalen. Blant annet ved at utskriften fra samtalen ble parkert på et separat e-postsystem som var klassifisert.
  • Dagen etter telefonsamtalen, den 26. juli møtte USAs ambassadør til Ukraina Kurt Volker og USAs EU-ambassadør Gordon Sondland ukrainske myndigheter for å «navigere» Trumps krav og ønsker. Trumps personlige advokat Rudy Giuliani reiste til Madrid for å møte en av Zelinskijs medarbeidere.
  • Foranledningen og hendelser før selve telefonsamtalen. Det er det mest omfattende her dreier seg om hvordan Ukrainas nå avskjedigede statsadvokat Jurij Letsenko kom med korrupsjonsanklager mot en rekke amerikanske borgere, deriblant Joe Biden.

Varslerens identitet er ikke kjent, utover at vedkommende jobber i amerikansk etterretning. Dette er første gang en amerikansk regjering forsøker å hindre at et varsel når frem til Kongressen.

Generalinspektøren for etterretningstjenestene, Michael Atkinson, har vurdert varslene som troverdige.

Direktøren for National Intelligence (DNI), Joseph Maguire, vitner nå torsdag kveld om varselet i en åpen høring for etterretningskomitéen i Representantenes hus i Kongressen. DNI er øverste leder for de 17 ulike etterretningstjenestene i USA, og han er også statsråd.

– Unik og enestående, sier Maguire om varselet, som han beskriver som i henhold til instruksen og fullstendig innenfor loven.

Maguire avviser at han holdt tilbake varselet fra kongresskomitéen. Men han innrømmer at han forsinket det av formalitetsårsaker knyttet til varselet som han mener tilsa at varselet ikke var en hastesak.

Han sier offentliggjøringen av den registrerte utskriften onsdag gjorde at han umiddelbart kunne vitne om innholdet i varselet. Han sier videre at hverken Trump eller andre representanter for regjeringen har forhørt seg om varslerens identitet.

Fungerende direktør for National Intelligence, Joseph Maguire.
Fungerende direktør for National Intelligence, Joseph Maguire. (Foto: Andrew Harnik/AP/NTB Scanpix)

Trump-protester med store bokstaver

Trump tok straks til orde på sitt favorittmedium Twitter, der han i store bokstaver beskylder demokratene for å forsøke å ødelegge Det republikanske partiet. «Stå samlet, spill deres spill og kjemp hardt, republikanere. Vårt land står på spill!», skriver presidenten.

Det hvite hus har også kommet på banen, og beskylder torsdag kveld Demokratene for «hysteri».

– Ingenting har endret seg med offentliggjøringen av denne forklaringen, som ikke er noe annet enn en samling tredjehånds-beretninger av hendelser og avisutklipp som er lappet sammen, sier Trumps talsperson Stephanie Grisham ifølge NTB.

– Det hvite hus kommer til å fortsette å stå imot hysteriet og de falske narrativene som Demokratene og mange i de etablerte mediene farer med, heter det videre i uttalelsen fra Grisham.

Onsdag ble et udrag av en telefonsamtale mellom Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskij frigitt. Her går det frem at Trump ber ukrainerne samarbeide med hans advokat Rudi Giuliani og justisminister Bill Barr, og etterforske Joe Biden.

USA skal ha holdt tilbake hardt tiltrengt militærhjelp til 250 millioner dollar. Demokratene mener dette ble brukt som pressmiddel mot myndighetene i Kiev.

Demokratene i Kongressen besluttet sent tirsdag å starte forberedelser til en riksrettssak, delvis på bakgrunn av Ukraina-saken og mistanke om at Trump forsøkte å presse en fremmed stat til å starte etterforskning mot rivalen Joe Biden.

Her kan du lese den uklassifiserte delen av samtalen som Det hvite hus nå har offentliggjort.

Her kommer Trump også med direkte angrep på Tysklands forbundskansler Angela Merkel og de europeiske landene for bare å fare med prat, og ikke hjelpe Ukraina. Selv sier Trump at USA hele veien har hjulpet og støttet Ukraina.

Saken oppdateres(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Det første formelle steget er tatt. Slik fungerer riksrett
01:15
Publisert: