– Dette åpner dørene, spesielt for kinesiske oppkjøp i Norge, sier Sean Yokota, sjefstrateg for Asia i den svenske storbanken SEB.
Yokota mener det kjølige forholdet mellom Kina og Norge har hindret slike oppkjøp. Han mener det er et viktig politisk signal at forholdet nå normaliseres, spesielt til kinesiske selskaper.
Opp i næringskjeden
Yakota tror kinesiske selskaper særlig er interessert i teknologiselskaper og sterke merkevarer. Han sier det er en klar tendens at kinesiske selskaper kjøper seg oppover i næringskjeden, noe som rimer med kinesernes ambisjoner om å utvikle seg videre fra å produsere lavteknologiprodukter.
– Jeg tror vi vil se et oppsving av oppkjøp og fusjoner med kinesiske selskaper i Norge, sier Yokota.
Offensive kinesiske oppkjøp av europeiske teknologiselskaper har den senere tiden ført til både protester og bekymring i EU.
– Det er en generell politisk bekymring for Kina i EU, særlig når det gjelder oppkjøp av høyteknologi, sa Kina-ekspert Marc Lanteigne, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), nylig til DN.
Kina-kapital til Norge
– Vi kan forvente milliarder av kroner fra kinesiske investorer fremover rettet mot norsk industri og oppstartsbedrifter, sier den Kina-baserte investoren Chris Rynning til DN.
De siste årene har kinesiske investeringer i Europa mangedoblet seg. Rynning tror den kinesiske oppkjøpsbølgen i Europa nå kan nå Norge.
– Det vil overraske meg stort om ikke Kina blir en av de største kildene til kapital fremover for norsk industri, sier han.
Fra 2010 til 2015 har kinesiske fusjoner og oppkjøp, såkalte M&A-transaksjoner, i EU økt fra om lag to milliarder euro i 2010 til 20 milliarder euro i 2015, ifølge en rapport fra det amerikanske rådgivningsselskapet Rhodium Group. Det tilsvarer 185 milliarder kroner. Avtaler gjort med selskaper i europeiske land utenfor EU, slik som norske Opera, er ikke tatt med i rapporten.
Salget av det norske internettselskapet Opera til et kinesisk konsortium ledet av fondet Golden Brick Silk Road ble ferdigstilt tidligere i år.
– Jeg forventer at normaliseringen av forholdet kan sette fart i investeringer og oppkjøp rettet mot Oslo Børs og mot private selskaper, sier Rynning.
Økt handel
Særlig tyskerne kjører nå en tøffere og mer restriktiv linje mot oppkjøp fra selskaper utenfor EU, og da spesielt kinesiske selskaper. Tyskland stiller seg med full tyngde bak et nytt EU-forslag som reduserer mulighetene for at selskaper utenfor EU kan kjøpe europeiske selskaper som besitter nøkkelteknologi.
– I EU er det stor bekymring for at sensitiv informasjon deles med myndighetene i Beijing, særlig når det gjelder teknologi, ifølge Lanteigne.
Yokota mener det også vil bli mye enklere for norske selskaper som vil satse i Kina, men at den store satsingen altså vil gå andre veien.
Norges handel med Kina har økt til tross for den politiske konflikten, og Yokota tror ikke normaliseringen betyr så mye for handelen i seg selv.
– Dette er selvsagt positivt, men det vil nok ikke bety så mye for handelen mellom Norge og Kina, sier Yokota.
Trump-effekt?
SEB-strategen mener valget av Donald Trump til amerikansk president kan ha vært utløsende for at den over seks år lange konflikten mellom Kina og Norge nå endelig bilegges.
– Kina er redd for Trump, og dette er et signal om at Kina nå heller vil satse på Europa, sier Yokota.
Trump har allerede lagt seg ut med myndighetene i Beijing ved å flørte med selvstyremyndighetene på Taiwan. Kineserne er lite fornøyd med at Trump tok imot en telefonsamtale fra Taiwans president Tsai Ing-wen, som gratulerte ham med valgseieren. Dette er et klart brudd med det som inntil nå har vært USAs offisielle politikk, der man anerkjenner Kinas krav over Taiwan, selv om øyen har vært selvstyrt helt siden 1949.
Kinesiske selskaper har også støtt på hindringer i USA. Teknologiselskapet Huawei er blant annet blitt utelukket fra å bygge mobiltelefoninettverk i USA, med henvisning til at dette kan true den nasjonale sikkerheten.
Trump har varslet at amerikanske varer og tjenester skal prioriteres. Han har også gått hardt ut mot USAs handelsavtaler med Kina, som han mener favoriserer kinesiske selskaper på bekostning av amerikanske.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
