Hundre dager etter at Donald Trump flyttet inn i Det hvite hus er det ikke bygget en eneste meter med grensemur mot Mexico. Det kommer heller ikke til å skje med det første.
Republikanerne i Kongressen har nå helt fjernet forslaget om å nå bevilge 1,5 milliarder dollar (13 milliarder kroner) til fysisk bygging av muren.
Men selv om finansieringen nå er borte, insisterte Trump tirsdag på at muren skal bygges. Han sier nå byggestart vil bli i denne valgperioden, altså innen knapt fire år.
– Vi har plenty med tid, sa Trump ifølge The Washington Post.
Trump insisterte i valgkampen på at bygging av grensemuren var noe av det første han ville gyve løs på, innen de første hundre dagene. Lørdag har han sittet disse hundre dagene som president.
Slukt av systemet
Men Trump møter innbitt motstand i Kongressen, både blant demokratene og sine egne i Det republikanske partiet.
Når det gjelder grensemuren, er motstanden også politisk og etisk. På toppen kommer de ukjente byggekostnadene for muren, som ifølge enkelte beregninger vil komme opp i 150 milliarder kroner eller mer.
– Trump har hatt for stor tro på hva han kan oppnå uten å jobbe med systemet, ikke mot det, sa USA-ekspert Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, til DN denne uken.
Trump er nå villig til å inngå et kompromiss med Kongressen for å unngå en annen krise. Til helgen utløper nemlig statens lånefasiliteter, og Kongressen må vedta at disse utvides og forlenges. Hvis ikke må en rekke føderale offentlige kontorer og funksjoner stenge fordi det ikke er penger til å betale lønninger og andre utgifter.
Sist gang en såkalt «shutdown» av offentlige funksjoner skjedde var i 2013. Den varte litt over to uker.
Normalt er dette en formalitet, men Kongressen holder nå grensemuren som gissel.
Trumps budsjettdirektør Mick Mulvaney bekrefter på CNN at presidenten gir seg i denne omgang og dropper forslaget om penger til grensemuren, i bytte mot litt penger til økt grensekontroll.
– Så lenge det er aktuelt med en shutdown, sier han.
Fra nederlag til nederlag
Trump har gått på en serie politiske nederlag i sine første hundre dager, og muren kan fort føye seg inn i denne rekken
– Muren kommer aldri opp. Det er ikke nok republikanske stemmer, fastslår den demokratiske senatoren Patrick J. Leahy.
Trump beskriver gjerne seg selv som verdens beste forhandler, men han har så langt ikke hatt noe hell i Washington. Trump har allerede fått nei til helsereformen, og han sliter tungt med å få Kongressen med på en rådyr skattereform. I tillegg vil han ha mer penger til forsvaret, og altså grensemuren.
Republikanske budsjetthardlinere er innbitte motstandere av alt som øker budsjettunderskuddet og statsgjelden. Trump har ikke klart å komme opp med noen inndekkinger i budsjettet som monner, bortsett fra luftige påstander om at lavere skatter i den foreslåtte skattereformen vil føre til økt økonomisk vekst og dermed økte inntekter for staten.
Men kritikerne og de fleste økonomene tror ikke på Trumps såkalte dynamiske modeller, der vekst kompenserer for statens tapte skatteinntekter.
– Denne administrasjonen er på vei i en meget farlig retning hvis den skal stole på prinsippet om at skattekutt betaler seg selv, sier Edward Kleinbard, tidligere stabssjef i Kongressens Joint Committee on Taxation til The Washington Post.
Allerede før Trumps skattekutt og andre dyre forslag ligger budsjettunderskuddet i USA an til å øke kraftig de neste årene, til hele 12.000 milliarder kroner i 2027.
Trump gikk til valg på å fjerne budsjettunderskuddene og redusere den amerikanske statsgjelden.(Vilkår)
