Det viser en gransking nyhetsbyrået AP har gjort i konfliktdatabaser laget av frivillige organisasjoner. Sammenstøtene har mange ganger hatt dødelig utfall. I den samme femårsperioden har mer enn 850 utenlandske båter blitt oppbrakt av nasjonale kystvakter.

Oversikten dekker seks kontinenter, men det er grunn til å tro at det kan skjule seg store mørketall i materialet. Det finnes ikke en overordnet enhet som overvåker voldelige fiskerikonflikter globalt.

– Over hele verden, fra Sri Lanka, via Argentina, til Sør-Kinahavet, har kampen om fisken hardnet til. Havet blir en viktigere og viktigere kamparena i en væpnet konflikt mellom flere land. Konflikten dreier seg om ulovlig fiske og overfiske av bestander som er livsnødvendig og sårbar mat verdt milliarder av kroner, sier Jessica Spijkers som i sin forskning har funnet en økning av voldelige fiskerikonflikter.

Voldelige og væpnede

Konfliktene handler om ulovlig fiske eller overfiske, og ekspertene tror de vil øke i omfang.

– Det vil bli merkbart verre, sier Johan Bergenæs, som er ekspert i WWF og som for fem år siden var blant de første til å advare mot en økning i fiskerikonfliktene.

Bergenæs ser foruroligende utviklingstrekk i Vest-Afrika, vest i Indiahavet og i Latin-Amerika.

– Det vil bli voldelige og væpnede konflikter over verdifulle og sårbare fiskestammer over hele verden, sier Bergenæs.

Australsk grensevakt fjernet mannskapet og satte denne piratfiskebåten i fyr. Land som Indonesia, Malaysia og Australia gjør et nummer av den hardhendte behandlingen tjuvfiskere kan vente seg. Dette bildet la grensevakten ut på sin egen Facebook-side.
Australsk grensevakt fjernet mannskapet og satte denne piratfiskebåten i fyr. Land som Indonesia, Malaysia og Australia gjør et nummer av den hardhendte behandlingen tjuvfiskere kan vente seg. Dette bildet la grensevakten ut på sin egen Facebook-side. (Foto: Australsk grensevakt, AP/NTB)

Med båt fra den amerikanske kystvakta gjennomførte Fiji i februar et langt inspeksjonstokt i farvannene rundt øystaten i Stillehavet. Åtte båter ble bordet, og inspeksjonene avdekket 22 brudd på fiskeri- eller tollregler. Fijis økonomiske sone er 70 ganger større enn landmassen.

Enormt store farvann

Den enorme størrelsen på havområdene i Stillehavet er med på å gjøre fiskerioppsyn veldig utfordrende, noe oppsynsoffiser Stephen Adler kaller «avstandens tyranni».

– Vi hjelper de små øyboerne slik at de kan gå på havet for å sjekke lovbruddene som skjer i deres farvann, sier Adler.

Vilisoni Tarabe har ansvaret for fiskeripolitikk i Verdens naturfond (WWF) på Fiji. Han sier flere stillehavsland mistenker at det tas opp mye mer fisk enn det rapporteres.

– Vi har ikke alltid kapasitet eller ressurser til å overvåke hva som skjer om bord i alle fiskebåtene, sier Tarabe.

Kinesisk armada

I farvannene utenfor Sør-Amerika svermer en armada av flere hundre kinesiske trålere. To ganger har den argentinske kystvakten avfyrt skudd mot kinesiske trålere. I fjor avdekket AP at over tjue kinesiske trålere drev fiske ved den fredede øygruppa Galapagos, der alle arter skal tas vare på. Alle de kinesiske trålerne hadde en stygg historie med arbeidslivslovbrudd, tidligere anklager om ulovlig fiske, eller hadde vist tegn på at de kan ha drevet ulovlig fiske.

I Sør-Kinahavet har en langvarig strid og fiskerirettigheter eskalert. Konflikten har blusset opp i sammenstøt mellom kystvakt og utenlandske fiskere i Paracel, nært Vietnam, Natunaøyene ved Indonesia og Spratlyøyene vest av Filippinene.

AP har gjennomgått data fra den amerikanske tenketanken CSIS (Center for Strategic and International Studies), som følger med på væpnede episoder i Sør-Kinahavet, over ti år fra 2010 til 2020. Tre firedeler av de 17 hendelsene fra 2017–2020 var voldelige sammenstøt mellom lovens håndhevere og utenlandske fiskere.

Væpner fiskebåtene

Kina opprettholder en stor flåte militære fiskebåter som blir utstyrt med våpen og vannkanoner til bruk i konfliktsituasjoner. Andre båter i den store kinesiske havgående flåten legger seg nært omstridte områder.

– Ingen av disse båtene driver fiske i særlig grad. De ligger for anker for å oppnå et høyere politisk mål – kinesisk tilstedeværelse. Ingen er gale nok til å borde og inspisere en av de kinesiske båtene som alle er mye større enn deg. De kinesiske båtene som fisker blir ofte eskortert av kinesisk kystvakt, sier Gregory Poling som leder Asia Maritime Transparency Initiative i CSIS.

Med vannkanoner forsøker indonesiske fiskere å senke en vietnamesisk fiskebåt i indonesisk farvann. Hendelsen skjedde i mai 2019 under en aksjon der indonesiske myndigheter og fiskere senket 51 utenlandske fiskebåter.
Med vannkanoner forsøker indonesiske fiskere å senke en vietnamesisk fiskebåt i indonesisk farvann. Hendelsen skjedde i mai 2019 under en aksjon der indonesiske myndigheter og fiskere senket 51 utenlandske fiskebåter. (Foto: William Pasaribu, AP/NTB)

Satt i brann

I Indonesia har 370 fiskebåter blitt senket de siste fem årene, ifølge det indonesiske fiskeridepartementet. Bare mellom juli og oktober i fjor ble 15 utenlandske fiskebåter ødelagt av indonesisk kystvakt. I fjor høst ødela det australske grensepolitiet tre indonesiske fiskebåter. Bilder av de brennende fartøyene ble offentliggjort på grensepolitiets Facebook-side.

– Vår beskjed til utenlandske fiskere som går ut over reglene, er enkel: Vi vil forfølge deg, vi vil ta fangsten fra deg, du vil miste utstyret ditt og kanskje til og med båten din, het det i en uttalelse fra det australske grensepolitiet i fjor høst.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.