Starlink, et av Elon Musks mange gründerselskaper, har ytt svært sentral infrastruktur for Ukraina helt siden Russland slo ut store deler av eksisterende internettforbindelse i krigens første fase.
Starlinks satellitter som flyr i bane rundt jorden, sender internettforbindelser til mottaksenheter på bakken, og Starlink har sendt mer enn 40.000 slike til Ukraina.
I en fersk bok, som enda ikke er i bokhandelen, men som New York Times har fått et lese et utkast fra, kommer det frem at Musk satte strek for bruken av Starlink i et planlagt ukrainsk motangrep i havnebyen Sevastopol i fjor høst. Sevastopol er havn for den russiske svartehavsflåten, og ligger på Krim-halvøyen, som Russland annekterte i 2014.
Fryktet atomvåpen-respons
Motangrepet skulle skje ved hjelp av marinedroner i september, men samtidig som angrepet skulle iverksettes, snakket Musk med Anatoly I. Antonov, Russlands ambassadør til USA. Antonov skal, ifølge gjengivelsen til New York Times, da ha sagt at et angrep på Krim «kunne lede til en atomvåpen-respons».
Musk selv bekrefter deler av dette, og skrev på X, tidligere Twitter at «dersom jeg hadde gått med på deres forespørsel, ville SpaceX være eksplisitt medskyldig i en større krigshandling og eskalering av konflikten.»
Boken er ført i pennen av journalist og historiker Walter Isaacson, som i boken lar flere spørsmål stå ubesvart av Musk. Deriblant hvem som tok kontakt med hvem, av henholdsvis Musk og ambassadør Antonov. Det er heller ikke klart om Musk delte planene for angrepet med Antonov.
Starlink har utgjort avgjørende støtte for Ukrainas forsvar og sikkerhetstjeneste, men også for alt fra sykehus til bedrifter og hjelpeorganisasjoner. Det har imidlertid blitt stilt spørsmål ved hvor heldig det er at Musk, tidvis verdens rikeste mann, har så stor innflytelse over Ukrainas forsvarsevne – både fra ukrainsk og amerikansk side.
Isaacson skriver imidlertid at Musk kontaktet Jake Sullivan, sikkerhetsrådgiver i Biden-administrasjonen, og general Mark. A Milley, leder for den amerikanske presidentens militære rådgivere. Det blir ikke oppgitt hvorvidt rådgiverne ba Musk om å la motangrepet benytte Starlink.
Isaacson oppgir også at Musk instruerte Starlink-ingeniørene til å skru av internettdekningen i en radius på 100 kilometer fra kysten av Krim, men dette er Musk uenig i, og selv fremholder han at det aldri har vært dekning i det området. Musk sier at han på sin side ikke godkjente en forespørsel om å forlenge dekningsområdet innenfor denne radiusen.
«Mini-Pearl Harbor»
Det er tidligere blitt kjent at Musk i månedsvis har hatt kontakt med høytstående embetsfolk i både Ukraina og Russland, som har reist spørsmålstegn ved hvem Musk støtter. Han har tidligere tatt til orde for en fredsavtale ukrainske embetsfolk har avfeid som en «kapitulasjon overfor aggresjon».
Musk gikk i oktober i fjor ut og sa han ikke kunne finansiere Ukrainas bruk av Starlink-nettverket «for alltid», før han innen kort tid på ny hadde bråsnudd. I etterkant skal det amerikanske forsvarsdepartementet begynt å i alle fall dekke deler av driftskostnadene, ifølge New York Times.
Tilbake i februar gikk Musk ut og sa at Starlink ikke ville la Ukraina bruke nettverket til utskyting av langdistansemissiler, og en toppsjef i selskapet har sagt at selskapet har innført begrensninger i bruken av nettverket til å kontrollere droner, til ukrainske generalers embetsfolks frustrasjon.
– Jeg tror at dersom de ukrainske angrepene hadde lykkes i å senke den russiske flåten, ville det blitt et slags «mini-Pearl Harbor», og lede til en massiv eskalering. Vi ville ikke være en del av noe slikt, skal Musk ha sagt ifølge boken.
Ukraina avhengig av Starlink
Ukraina står uten et tilfredsstillende alternativ til Starlink, og er med det på sett og vis avhengig av at selskapet stiller opp. Det igjen legger en ikke ueffen makt i Musks hender, også over krigens forløp, ikke minst i den forstand at USA er avhengig av SpaceX, et annet Musk-selskap, for en del av dets satellittoppskytninger.
Ukrainske tropper bruker Starlink til å kommunisere via apper som Signal, holde kontakten med venner og familie, mens artillerilag, kommandører og dronepiloter bruker systemet til å se filmopptak live og kommunisere, som kutter tiden fra et objekt er identifisert til det er angrepet fra 20 minutter til ett minutt.
– Starlink er utvilsomt blodet i hele vår kommunikasjons-infrastruktur per nå, sa Mykhajlo Fedorov, Ukrainas digitalminister til The Times i et intervju for kort tid siden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.