– Macrons varemerke er blitt å ikke gi seg, noe hans forgjengere ofte har gjort i en eller annen form, sier George Chabert, Frankrike-ekspert og professor ved institutt for historiske studier ved NTNU.

Etter at protestene mot økte bensinpriser rundet sin tredje uke i Frankrike, fryktes det at uroen skal legge en demper på den franske adventstiden, blant annet i hovedstaden Paris.

En nedtagget triumfbue, knuste butikkruter og utbrente biler møtte president Emmanuel Macron da han returnerte fra G20-toppmøtet i Argentina i helgen. Nå vurderer presidenten og resten av regjeringen utvidede sikkerhetstiltak for å få kontroll på folkemengdene.

Over 130 personer ble skadet i lørdagens demonstrasjoner i Paris, der om lag 5000 mennesker deltok. Nærmere 150.000 mennesker har deltatt i demonstrasjoner rundt om i landet, ifølge NTB.

– Jeg vil aldri akseptere vold. Ingenting rettferdiggjør at politiet blir angrepet, at bedrifter blir plyndret, at forbipasserende eller journalister blir truet eller at Triumfbuen blir vandalisert, sa Macron til nyhetsbyrået AFP da han var tilbake på fransk jord i helgen.

Drivstoffavgift fyrer opp

Chabert sier bensinprisene er blitt en del av en større folkelig misnøye, i en kamp der demonstrantene krever mer demokrati, flere folkeavstemninger, og mer rettferdig beskatning.

– Det er blitt en utstrakt følelse i Frankrike av å ikke stole på den politiske eliten, og landets to største partier var ikke engang representert i andre runde i presidentvalget, sier professoren.

Han mener kutt i formuesskatten for de rikeste og en forenklet arbeidslov er blant endringene som har skapt mest harme.

– Drivstoffavgiftene har helt mer bensin på bålet, legger han til.

Det er varslet flere demonstrasjoner i tiden som kommer, men Chabert tror Macron foreløpig vil ta tiden til hjelp.

– Det er mange fattige som deltar i protestene som ikke har mulighet til å demonstrere så lenge. Juleferien kan redde Macron, ettersom det heller ikke er vanlig for franskmennene å streike i fellesferier, mener han.

Uvanlig utgangspunkt

Selv om et splittet Frankrike er langt fra fremmed med å ha demonstrasjoner, sier professoren at denne bevegelsen skiller seg ut.

– Den springer ikke ut av politisk partier eller en fagforening. I tillegg er det vanskelig å si hvem som står bak når «profesjonelle» voldelige demonstranter blander seg inn i protestene. Det gjør det også vanskelig å vite hvem man skal snakke eller forhandle med, sier han.

Bensinavgiftene er planlagt hevet med i underkant av 30 øre per liter ved nyttår, mens dieselavgiften skal øke med det dobbelte.

Prisen for diesel, som er det mest brukte drivstoffet, har økt med 23 prosent det siste året, til en gjennomsnittspris på 1,51 euro, ifølge AFP. Det tilsvarer 14,60 kroner med mandagens kurs.

Vekker bekymring

Nå venter franskmennene på hva en eventuell dialog mellom myndighetene og grupperingen «De gule vestene» kan føre til.

Gruppen begynte som en grasrotbevegelse forrige måned, uten en formell ledelse. Siden har opp mot 66 prosent av franskmennene gitt sin støtte til protestene, ifølge meningsmålinger.

Frankrikes finansminister Bruno Le Maire har advart mot at protestene kan få alvorlige økonomiske konsekvenser og at landets rykte ødelegges, ifølge Bloomberg.

Flere butikkjeder har allerede opplevd fallende salg på om lag 20 prosent under protestene som hadde funnet sted i forkant av den første adventshelgen.

– Hadde protestene tatt slutt i morgen, ville innvirkningene på den økonomiske veksten vært tilnærmet null. Fortsetter de derimot langt inn i desember, kan konsekvensene bli mer alvorlige. Støtten de har fått i befolkningen, tilsier at de kommer til å fortsette, sa sjeføkonom Philippe Waechter i den Paris-baserte banken Ostrum Asset Management til Bloomberg forrige uke.

Professor George Chabert tror ikke samtaler mellom partene vil resultere i noen forflytning hos myndighetene.

– Demonstrantenes ønsker virker å være uforenelige med Macrons prosjekt. Presidenten referer ofte til Frankrike som en «start-up»-nasjon, der mennesker uten jobb kan flytte andre steder. Det er som om han snakker til et Frankrike som ikke eksisterer, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs politiske julekalender | Luke 3: Julefylla har skylda
Da George Washington vant juleslaget i Trenton
01:33 Min
Publisert: