Folket i Frankrike er svært polarisert politisk. Det ble synliggjort av at to outsidere fra henholdsvis et nyoppstartet parti og ett i ytterkanten av politikken var de to kandidatene i presidentvalgets siste runde.
– Jeg vil bekjempe den splittelsen som er en trussel mot Frankrike. Jeg vil tjene dere med ydmykhet, sa Macron etter seieren søndag ifølge NTB.
Oppdraget hans er nå å bedre tilstandene i et land som har gått lei mange politikere som skulle gjøre det samme.
Skal kutte 60 milliarder euro
Macron vil redusere offentlige budsjetter med til sammen 60 milliarder euro i de neste fem årene. Å kutte syke- og dagpenger er en av tingene han skal gjøre for å få til det. Samtidig har 39-åringen også planer om å investere 50 milliarder i programmer som skal være for klima- og miljøprosjekter og arbeidsløse franskmenn.
Kampen mot arbeidsledigheten er viktig for Macron. Verken republikanerne eller sosialistene har fått bukt med problemet, og det er noe som har vært med å skape den store politikermisnøyen i landet. Per dags dato ligger ledigheten rundt ti prosent. Macron ønsker å få den ned på syv prosent.
– Arbeidsledighet er den store svøpen. Det har lenge vært stor arbeidsledighet uansett om sosialister eller høyreside har styrt. Økonomien har heller ikke kommet seg helt etter finanskrisen, sa postdoktor Anje Müller Gjesdal ved NHH til DN tidligere.
Den eneste EU-vennlige
En av de største forskjellene på Macron og motstanderen Marine Le Pen under valgkampen var deres syn på EU. Macron har vært klar på at han ønsker et tettere samarbeid med unionen.
Det var også derfor det haglet inn positive meldinger fra EU-topper og statsledere like etter seieren.
– Et viktig mål for ham er å redusere arbeidsledigheten. Han vil også redusere offentlige utgifter og satse. I tillegg vet vi jo at han er en EU-vennlig kandidat. Men det er jo ikke helt klart hva han vil stå for. Og mange på høyresiden ser jo på ham som en videreføring av Hollande og det styret som har vært, sa Gjesdal til DN.
En kritikk av Macron har vært at han har et utydelig program. En av de som mener det er NTNU-professor og franskmann George Chabert.
– Vi vet ikke helt tydelig hva hans reformer er. Han sier én ting i én setning, og i neste setning sier han noe litt annet. Han skal spare 60 milliarder her og investere 50 milliarder der, sa han til DN forrige måned.
Trenger oppslutning i nasjonalforsamlingen
Mye av Macrons kandidatur er bygget på EU-vennligheten. Blant annet vil han gi Eurosonen et eget parlament, budsjett og finansminister.
Andre forslag er å øke minimumspensjonen og kutte ned på boligskatt.
Hvor mye Macron får gjort blir imidlertid i stor grad avgjort i de kommende valgrundene til nasjonalforsamlingen. Der kan en svakhet være at den nyvalgte presidentenes parti er bare rundt ett år gammelt og at det ikke har en etablert base i like stor grad som andre partier.
En meningsmåling fra meningsmålingsinstituttet Ipsos viser på samme dag som seieren at bare 39 prosent av det franske folk ønsker at Macron får majoritet i nasjonalforsamlingen.
Samtidig melder Harris Interactive at En Marche! kan bli det største partiet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.