Da Mugabe overtok som president i 1980, ble Zimbabwe regnet som et av de mest lovende markedene for nye investeringer i det sørlige Afrika.

Men da Mugabe ble tvunget til å gå av i fjor, 37 år senere, var landet et av de mest isolerte i verden. Jordbruksproduksjonen lå i ruiner som følge av konfiskering av gårder eid av hvite storbønder, og på ett tidspunkt var hyperinflasjonen så høy at myndighetene måtte trykke sedler med tolv nuller.

Nå forsøker imidlertid Mugabes etterfølger, president Emmerson Mnangagwa, å lokke vestlige selskaper tilbake.

– Vi ønsker å hoppe bukk over og ta igjen andre utviklingsland, sa Mnangagwa etter at han i forrige uke sikret seg seieren i det første presidentvalget etter Mugabe.

Stort potensial

Til tross for mange år med økonomisk vanstyre finnes det investorer som mener Zimbabwe fortsatt har et stort potensial. Noen ser på landets rike naturressurser, blant dem diamanter, kull og verdens nest største platinareserver. Andre forventer en skikkelig forbruksvekst blant landets 16 millioner innbyggere og har stor tro på jordbrukssektoren.

Zimbabwe vil i løpet av ti år bli et land i «øvre middelinntektssjiktet», mener Verdensbankens visepresident for Afrika, Hafez Ghanem.

I forrige uke fikk landet besøk av kineseren Jack Ma, milliardæren som grunnla den kinesiske netthandelgiganten Alibaba. Han skal ha vært på ferie, men lokale medier mente at han også undersøkte muligheten for investeringer.

Vold skremmer

Analytikere mener at Mnangagwa allerede har gjort flere gode ting for å oppmuntre investorer. Før valget endret han på loven som tvang utenlandske selskaper til å overføre en eierandel på 51 prosent av virksomheten i Zimbabwe til lokale selskaper. Han har også varslet erstatning til hvite bønder som har mistet eiendommene sine.

Men det var før sikkerhetsstyrker åpnet ild mot opposisjonstilhengere i hovedstaden Harare onsdag i forrige uke.

– For investorer som har lav tillit til Mnangagwa, og som leter etter hva han virkelig står for, betyr denne raske returen til voldelige metoder for å oppnå det han ønsker, at de mister tillit, sier Charles Laurie fra analysefirmaet Verisk Maplecroft.

Mangler penger

I tillegg har Mnangagwa og hans regjering store pengeproblemer. Zimbabwe skylder om lag 14 milliarder kroner til Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken, og lånene må nedbetales før landet kan ta opp nye lån. Dermed er det uvisst om selskaper som sikrer seg kontrakter på store offentlige infrastrukturprosjekter, vil få betalt.

Valutakrisen er et annet problem. Etter at Zimbabwes egen valuta ble skrinlagt for å stanse hyperinflasjonen i 2009, har folk stort sett brukt amerikanske dollar for å handle. Men mengden dollar er liten, og en ny valuta som ble innført for to år siden, har gjort lite for å bedre situasjonen. Ifølge analytikere må regjeringen på et eller annet tidspunkt innføre en ny valuta, men det kan vise seg å bli en rotete affære.

For å få nye utenlandske lån må landet trolig også gjennom omfattende reformer, som skatteøkninger og kutt i offentlig sektor.

Men selv om utviklingen trolig vil gå langsomt de første årene, tror Robert Besseling, leder for konsulentselskapet ECXX Africa, at det er mye å tjene på lengre sikt.

– Tatt i betraktning det enorme potensialet kommer vi til å oppleve store suksesser i Zimbabwe over en tiårsperiode, mener han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Skambud på Fred. Olsen Energy
Kreditorene kommer aldri til å gå med på det, sier DNs børskommentator.
01:09
Publisert: