De tre store havvindprosjektene utenfor delstaten New York i USA skulle vise Equinors fornybarambisjoner og hvordan selskapet skulle gjennomføre en omstilling til en grønnere fremtid. Det har havnet i alvorlige økonomiske problemer etter enorme kostnadsøkninger.
– Ikke i kundenes beste interesse
Tidligere i år sendte Equinor, og partner BP, en henvendelse til delstatsmyndighetene i New York hvor de ba om bedre rammebetingelser. Det var nødvendig for å gjøre prosjektene lønnsomme igjen, argumenterte selskapene, som truet med å trekke seg om de ikke fikk det.
Torsdag kveld norsk tid kom svaret.
– New York State Public Service Commission avslo i dag søknader fremmet av en gruppe havvindselskaper, og en interesseorganisasjon for fornybar energi, som søker milliarder av dollar i ekstra midler for fire foreslåtte havvindprosjekter og 86 landbaserte prosjekter, skriver kommisjonen.
Kommisjonen har vurdert konsekvensene av forslagene som ble fremmet og konkluderer med at de ikke var i «kundenes beste interesse». Forslagene ville ha ført til en 6,7 prosent høyere strømregning for privatkunder og 10,7 prosent for bedriftskunder.
– De forespurte endringene i kontraktene ville ha medført justeringer som ligger utenfor den konkurransedyktige anbudskonkurransen. Den typen lettelser er i fundamentalt uforenelig med kommisjonens langvarige politikk. Kommisjonen har gjentatte ganger sagt at konkurranse i anskaffelsesprosessen er nødvendig for å beskytte kunder og er den mest fornuftige tilnærmingen for å kunne nå viktige delstatsmål på en pålitelig og kostnadseffektiv måte. Det er hva vi gjør med dagens beslutning, sier kommisjonens leder, Rory M. Christian, i en uttalelse.
Også danske Ørsted hadde søkt om bedre vilkår for et havvind-prosjekt, og fikk samme svar som Equinor og BP.
Det er all grunn til å tro at beslutningen kommer som en stor skuffelse for Equinor. Finansdirektør Torgrim Reitan uttalte under siste kvartalspresentasjon i sommer at selskapet ventet å få gehør for sin forespørsel.
– Sitter veldig langt inne
Equinors fornybarsjef Pål Eitrheim sa i et intervju med Dagens Næringsliv i slutten av september at plan A fortsatt var å bygge ut de tre havvingparkene, som har vært et viktig utstillingsvindu for selskapets omstillingsarbeid og også utgjør en viktig brikke i de tallfestede fornybarmålene for 2030.
Eitrheim bekreftet da at det totale termineringsbeløpet i kontraktene vil utgjøre snaue 180 millioner kroner for Equinor.
Men det er ikke her den reelle økonomiske eksponeringen – og potensielle tapet for Equinor – ligger.
Den bokførte verdien av Empire og Beacon-prosjektene er på omtrent 400 millioner dollar, 4,3 milliarder kroner med nåværende valutakurs. Her inngår både det Equinor har betalt for arealet utenfor Long Island og det selskapet har investert i prosjektene så langt. Men ikke fremtidige forpliktelser i for eksempel store leverandørkontrakter.
– Bokført verdi per i dag er relativt begrenset. Denne verdien vil øke i takt med investeringene i prosjektene. De totale verdiene som omfattes er vesentlig høyere, sa Eitrheim.
Det er blant annet kjent at Equinor og BP har valgt Vestas som turbinleverandør, Maersk Supply Service som installasjonsskip og Nexans som kabelleverandør. For de fleste kontraktene er ikke verdi oppgitt, og langt mindre detaljer om termineringsvilkår.
– Det er vår ambisjon å realisere disse prosjektene, og vi håper vi sammen med myndighetene i New York kan finne gode løsninger. Det sitter veldig langt inne både for oss og alle andre å gå til myndighetene og be om bedre vilkår. Men det er nødvendig, sa Eitrheim i slutten av september.
Equinor solgte i 2020 halvparten av Empire og Beacon til BP med en bokført gevinst på over ti milliarder kroner. Men Eitrheim ville ikke svare på om dette er nok til at Equinor unngår tap på New York-satsingen dersom selskapet ser seg nødt til å trekke seg fra kontraktene. Equinor har foreløpig ikke tatt noen nedskrivninger.
Manglet inflasjonsjustering
DN har tidligere skrevet om sterke reaksjoner fra kraftkjøpere i delstaten New York på kravene til Equinor. En bred allianse av slike aktører regnet seg frem til at Equinor og BP i praksis hadde bedt om 160 milliarder kroner i ekstra inntekter utover prisgarantiene de allerede har.
Eitrheim bekreftet ikke tallene, men sa han har forståelse for at det er «betydelige beløp».
Equinor pekte på den høye prisveksten, økte renter og forstyrrelser i de globale forsyningskjedene og Ukraina-krigen i dokumentene til delstatsmyndighetene.
«Det har påvirket et bredt spekter av næringer, inkludert kraftindustrien, negativt», skrev Equinor og BP.
Empire Wind 2 og Beacon Wind 1 har ikke hatt inflasjonsjustering. Eitrheim sa i DN-intervjuet at rammevilkårene var slik den gangen, og at krisen som har rammet næringen siden var umulig å forutse.
Kostnadseksplosjonen for Empire Wind 1 og 2 og Beacon Wind føyer seg inn i en urovekkende trend for industrien. Equinor ga opp planene om havvindprosjektet Trollvind på norsk sokkel av samme grunn i mai.
– Vi må ha prosjekter vi kan forsvare. Det må være et minimum av lønnsomhet, men med de kostnadsøkningene vi har sett, er det ikke forsvarlig økonomisk sett. Vi kan ikke kaste gode penger etter prosjekter som ikke møter grunnleggende lønnsomhetskrav, sa Equinors fornybarsjef Pål Eitrheim til DN.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.