Maktbalansen både i EU og i mange av medlemslandene er endret etter helgens valg til nytt EU-parlament. De to tradisjonelt mektigste gruppene – sosialdemokratene og de konservative – tapte oppslutning, mens de liberale, de grønne og høyrepopulistene fikk fremgang.

Det er fortsatt for tidlig å slå fast om valgresultatet endrer politikken i EU. Men valget får umiddelbar virkning på kampen om de viktige toppjobbene i EU. Tre av de mektigste mennene i EU skal skiftes ut i høst, og nå er det sjanse for at en kvinne for første gang får toppjobben som president for Europakommisjonen, for første gang siden posisjonen ble etablert for over 60 år siden i 1958.

– EU-valget har skapt bølger og vi har fått et mye mer fragmentert Europaparlament. Tilbakegangen for sentrum-høyre og sosialdemokratene kan til slutt åpne for danske Margrethe Vestager fra den liberale partigruppen, som gjorde et godt valg, sier Kate Hansen Bundt, Europa-kjenner og generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité.

EU-valget har skapt bølger og vi har fått et mye mer fragmentert Europaparlament. Tilbakegangen for sentrum-høyre og sosialdemokratene kan til slutt åpne for danske Margrethe Vestager fra den liberale partigruppen, som gjorde et godt valg
Kate Hansen Bundt

Den tyske kristeligdemokraten Manfred Weber fra Bayern var lenge favoritten, med støtte fra Angela Merkel og sentrum-høyre-gruppen i Europaparlamentet, mens sosialdemokratene har kjørt frem nederlenderen Frans Timmermanns som sin kandidat.

Men Frankrikes president Emmanuel Macron er sterkt imot Weber. Selv om populistene i Marine Le Pens omdøpte parti Rassemblement national ble størst i Frankrike, gjorde Macrons liberale EU-vennlige parti En Marche et brukbart valg og styrket sin posisjon i EU.

Tre av de mektigste mennene i EU skal skiftes ut i høst: presidenten i Det europeiske råd, Donald Tusk (fra venstre), Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker og den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi.
Tre av de mektigste mennene i EU skal skiftes ut i høst: presidenten i Det europeiske råd, Donald Tusk (fra venstre), Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker og den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi. (Foto: Yves Herman/Reuters/NTB Scanpix)

– Reformivrige Macron vil nok aller helst ha en fransk president i Europakommisjonen. Men man skal ikke utelukke at han kan leve med en dansk kompromisskandidat, som både er liberal og kvinne, sier Bundt.

Macron har ikke offisielt lansert noen franske kandidater, men Christine Lagarde, sjefen i Det internasjonale valutafondet IMF, og Michel Barnier, som ledet EUs brexit-forhandlinger, er navn som ofte nevnes. Svakheten er at begge disse to kommer utenfra, og at Europaparlamentet neppe vil gi fra seg sin nyvunne makt.

Bundt tror derfor at Macron, og særlig Merkel, derfor kan leve godt med Vestager. Spesielt Merkel fordi Tyskland uten en tysk kommisjonspresident kan kjempe om den nest viktigste posisjonen i EU, som sentralbanksjef i ECB. Jens Weidmann, den mektige sjefen i Bundesbank, er da favoritten. Weidmann er også spiselig for franskmennene, med sin plettfrie fransk fra studier i Frankrike, og sin gode kjennskap til fransk finansnæring.

– Tyskland er bekymret for pengebruken når britene går ut og maktbalansen skifter mot sør. Derfor er det nok veldig viktig for tyskerne å få ECB-sjefen, som kan passe på pengebruken og forsvare tyskernes prinsipp om at pengene skal tjenes før de kan brukes, sier Bundt.

Hun tror jobben som president i Det europeiske råd etter polske Donald Tusk sannsynligvis går til en kandidat fra sør eller øst i EU.

Slutt for Merkel?

Holger Schmieding, sjeføkonom i tyske Berenberg Bank, tror ikke EU-valget får noen stor eller direkte påvirkning økonomisk. De EU-vennlige partiene har beholdt og til dels styrket sin posisjon, spesielt når og hvis brexit skjer, og de anti-EU-partiene gjorde det dårligere enn ventet.

– Det blir mer støy, uten at det får særlig politisk betydning, sier Schmieding.

Han mener det potensielt mest dramatiske som nå kan skje er at den tyske storkoalisjonen mellom Merkels kristeligdemokrater og sosialdemokratene bryter sammen etter det elendige valgresultatet.

Frustrasjonen er særlig stor hos sosialdemokratene SPD som fikk kun 15,8 prosent av stemmene etter et tiår i koalisjon som juniorpartner i skyggen av Merkel. Det hersker også tvil om Merkels utpekte etterfølger Annegret Kramp-Karrenbauer etter en serie tabber, noe som kan svekke kristeligdemokratenes sjanser i et eventuelt nyvalg.

– Det er ikke politisk enkelt å leve i skyggen av Merkel. Jeg tror det kan gå mot et nyvalg etter delstatsvalgene mot slutten av 2019, og da er Angela Merkel en saga blott, sier Bundt.

Den tyske sjeføkonomen tror det i så fall blir mer dramatisk for Merkel og Tyskland, enn det blir for Europa.

– Tross økt usikkerhet rundt Merkel og hennes koalisjon, er de politiske og økonomiske utsiktene for EU stabile, sier Schmieding.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.