– Jeg tolker dette som en pekefinger til landene i Sentral-Europa, et kraftig signal for ikke å følge spillereglene i EU, sier Pernille Rieker, leder for Europaforskningen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

Hun får støtte fra politisk hold.

– Det er riktig og klokt av EU å gjøre dette. Med økonomiske sanksjoner settes kraft bak egne ord om at EU er et verdifellesskap, sier Heidi Nordby Lunde, leder i Europabevegelsen og stortingsrepresentant for Høyre.

Hun sitter også i parlamentarikerdelegasjonen til Efta og EØS.

Langvarige gnisninger

Fanfarene stilnet relativt raskt etter EUs utvidelser østover fra 2004. De politiske motsetningene mellom Brussel og de tidligere østblokklandene toppet seg under flyktningkrisen i 2015, da flere av disse landene stengte grensene og nektet å ta imot flyktninger.

Polen – det største og mest folkerike av disse landene – og Ungarn, har vært særlig vanskelig å ha med å gjøre, med stadige utfall mot EU og motstand mot å gjennomføre EUs politikk.

Samtidig har disse nye medlemslandene vært den desidert største mottageren av penger fra EUs strukturfond, på bekostning av landene i sør.

– Det er snakk om mye penger, og disse pengene er viktige for å omfordele og utjevne forskjellene i EU, sier Rieker.

Hun sier penger kanskje er den mest effektive måten å disiplinere medlemslandene, og at disse strukturfondene er blant de få sanksjonsmidlene EU har.

Lunde trekker frem artikkel 7 i EU som skulle gi muligheter for sanksjoner. Men at dette ikke fungerer fordi det krever enstemmighet, og at landene i Sentral-Europa alltid passer hverandres rygg og stemmer imot.

– Når andre sanksjonsmuligheter ikke fungerer er det riktig og naturlig å bruke økonomi. Så er det å håpe at politikerne har såpass fingerspitzgefühl at kløften mellom partene ikke blir større, sier Lunde.

Mindre i potten

Europakommisjonen legger tirsdag frem forslaget til EUs felles budsjett for perioden 2021–2027. Strukturfondene utgjør hovedbolken av EUs felles budsjett, og er politisk mest omdiskutert, der alle landene kjemper innbitt for mest mulig av pengene.

Kampen om pengene er særlig tøff denne gangen, rett og slett fordi potten i kommende periode er mindre på grunn av brexit. Storbritannia er blant de største netto bidragsyterne til både fondene og fellesbudsjettet.

Avisen Financial Times har normalt meget gode kilder i EU-systemet og skriver at de sentraleuropeiske EU-landene jevnt over vil få kutt på 20–25 prosent i overføringene. Bare for Polen betyr det rundt 20 milliarder kroner mindre enn i inneværende periode.

Samtidig får landene i Sør-Europa tross en mindre pott en nettoøkning i bidragene på mellom fem og åtte prosent, tilsvarende 3,7 milliarder euro. Det gjelder Hellas, Italia, Spania, Portugal og Kypros, som alle ble rammet hardt av finanskrisen.

Rieker påpeker at EU-landene i sør også har tatt mye av belastningen i forbindelse med flyktningkrisen.

Avviser avstraffelse

Kommisjonen har gjort enkelte tekniske endringer i kriteriene for utdeling av penger. Disse endringene betyr altså i praksis at milliarder flyter fra Sentral-Europa og sørover.

Polen og utviklingsminister Jerzy Kwiecinski var denne uken raskt ute i FT og beskriver kuttene som «fullstendig urettferdige».

Men fra EU argumenteres det med at disse landene er løftet økonomisk det siste tiåret, og har tatt kraftig innpå landene i vest. Det er også slik at de gamle østblokklandene fortsatt vil få desidert mest i overføringer per hode, 300 euro i Latvia og Slovakia, mot rundt hundre euro per italiener.

Endringene i kriteriene betyr også at små og velstående land i nord – som Sverige, Danmark, Belgia og Nederland – ikke må betale mer penger.

– Hvis jeg kritiseres av alle, har jeg rett, sa Günther Oettinger, EUs budsjettkommissær nylig.

Ikke noe for Norge

Norge gir knapt 2,8 milliarder euro (vel 26 milliarder kroner) til ulike gode tiltak i EU, i perioden 2014-21, alene og gjennom EØS.

Lunde mener disse midlene ikke bør brukes politisk for å straffe mottagerlandene.

– Disse midlene er innrettet annerledes, og går i stor grad til utvikling av demokrati og menneskerettigheter. Det blir feil å straffe det sivile samfunn i slike land, der pengene kanskje trengs aller mest, sier Lunde.

Men hun maner til klokskap og viser til den langvarige konflikten med Ungarn, der Norge lenge holdt tilbake penger som sentrale myndigheter ville slå kloen i. Disse midlene ble ikke frigitt før slike garantier ble gitt.(Vilkår)

Gråbeins Gadget Guide – Lydplanker med bass
Slik får du en lydplanke til under 6000 kroner - uten å miste bassen.
02:45 Min
Publisert: