Europakommisjonen kom denne uken med et forslag for å komme til livs skattekonkurransen mellom landene innad i unionen. Konkret foreslår Kommisjonen å iverksette artikkel 116 i Lisboa-traktaten og fjerne enkeltlands adgang til å bruke vetoretten i skattelovgivningen.

EUs økonomikommissær Paolo Gentiloni.
EUs økonomikommissær Paolo Gentiloni. (Foto: Odd Andersen/AP/NTB)

Det betyr at EUs egne «skatteparadiser» ikke lenger kan legge ned veto mot skattelovgivning for å harmonisere reglene i EU. EU vil ha slutt på at enkeltland falbyr seg for næringsliv og enkeltpersoner gjennom å tilby lavere og gunstigere skattesatser enn nabolandene.

Les også: Skattesmellen

«Positivt og nødvendig»

– Det er veldig positivt og nødvendig at EU nå strammer inn. Det er en gjenganger at land som Luxembourg har blokkert mot forslag som øker åpenheten og skjerper inn mulighetene for aggressiv skatteplanlegging, sier Sigrid Klæboe Jacobsen, leder av Tax Justice Network Norge.

EU-land som Luxembourg, Nederland, Irland, Kypros, Malta og Belgia, i tillegg til flere britiskkontrollerte områder, omtales gjerne som skatteparadiser, altså land med særlig gunstige skatteregler som særlig internasjonale selskaper utnytter.

En undersøkelse utført av University of California, Berkeley og Københavns Universitet viser at Norge i 2017 tapte 816 millioner dollar (nesten åtte milliarder kroner) bare i selskapsskatt til disse europeiske skatteparadisene. Tilsvarende tap til mer eksotiske skatteparadiser var på 603 millioner dollar.

Undersøkelsen slår fast at Norge mistet syv prosent av selskapsskatten til skatteparadiser dette året.

To verstinger

Jacobsen trekker frem Luxembourg og Nederland som verstingene som skader den norske skatteinngangen mest. Nederland står for eksempel ifølge Statistisk sentralbyrå for nesten en fjerdedel av norske direkteinvesteringer til utlandet med 240 milliarder kroner. Statskontrollerte norske selskaper som Statkraft og Statoil, nå Equinor, har i årevis penset penger gjennom Belgia for å slippe å betale en høyere skattesats til Norge.

– Dette er transittland for penger som gjennom lovverket aktivt tilrettelegger for at selskapene betaler mindre skatt, sier Jacobsen.

Aggressiv skatteplanlegging med bruk av kreativ internfakturering og andre prokuratorknep gjør at det skattbare overskuddet overføres til det landet med lavest skattesats, selv om pengene egentlig er tjent et helt annet sted.

Til gode formål

EUs økonomikommissær Paolo Gentiloni sier til avisen Financial Times at målet er å presse kapitalkreftene til å kvitte seg med «strukturer som legger til rette for aggressiv skatteplanlegging».

Økt skatteinngang er også helt nødvendig nå som EU forsøker å sy sammen en koronakrisepakke på rundt 750 milliarder euro.

Mens mange av verdens rikeste selskaper og enkeltpersoner er blitt rikere under koronaen, er det tynt i de offentlige budsjettene. Samtidig er det skrikende behov for penger til gode formål, som fattigdom og helse.

– Vi må ta i bruk alle tilgjengelige verktøy for å komme aggressiv skatteplanlegging til livs, sier Gentiloni.

Irland, som mange av de internasjonale it-gigantene har flokket til motivert av lav skatt, er skeptisk. En kilde i det irske finansdepartementet sier til statskringkasteren RTE at Irland alltid har foretrukket enstemmighet i skattesaker.

Jacobsen i Tax Justice Network sier det skjedde en stor endring med hensyn til skatteparadiser etter terroren 11. september og finanskrisen.

– Hver krise har ført til økt oppmerksomhet. Problematikken rundt hemmelighold, banksekretesse og åpenhet er man på vei til å håndtere. Men man har ikke kommet aggressiv skatteplanlegging til livs, og her går det faktisk i feil retning. I praksis betyr dette bare at hemmelighetskremmeriet har tatt nye former, bak mange lag i kompliserte selskapsstrukturer. Samtidig som fellesskapet går glipp av penger til nødvendige formål, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.