Frankfurt-børsen er opp nesten fem prosent, og den europeiske samleindeksen Euronext 100 stiger over tre prosent mandag ettermiddag. London-børsen er samtidig opp over to prosent, mens statsminister Boris Johnson er innlagt på sykehus med koronavirus.
Men gjennom helgen har dødsfallene i Europa flatet ut, og nye tall fra Spania mandag viser at toppen muligens er nådd. Oslo Børs følger ikke den kraftige oppgangen helt - trolig grunnet fallet i oljeprisen.
– En stabilisering i smittespredningen i noen land i Europa kan godt være forklaringen på oppgangen i dag. Men i sånne tider som vi nå er inne i, med svært store børsfall bak oss, og ekstrem usikkerhet om de økonomiske utsiktene, så syns jeg personlig det er problematisk å knytte daglige bevegelser på børsene til konkrete nyheter, sier Ingvild Borgen Gjerde, makroanalytiker i DNB Markets.
Varsler store svingninger
Gjerde tror markedene vil være preget av stor uro i tiden fremover.
– Jeg tror børsutviklingen fremover kommer til å fortsette å være preget av store svingninger, fordi usikkerheten knyttet til koronaviruset og de økonomiske konsekvensene av det trolig kommer til å være veldig store i veldig lang tid fremover, sier Gjerde.
Hun viser til at globale aksjer sist uke falt to prosent, etter å ha steget ti prosent uken før, og falt hele 20 prosent fra begynnelsen av mars og frem til da. Gjerde mener noe av børsoppgangen i slutten av mars kan tilskrives tekniske faktorer, som at store fond måtte kjøpe aksjer for å øke aksjeandelene i fondene etter børsfallet frem mot at bøkene skulle lukkes for første kvartal den 31. mars.
Den nye hverdagen på børsene illustrerer hun med at den amerikanske samleindeksen S&P 500 fredag falt med 1,5 prosent. Hun mener dette ville før koronakrisen blitt sett på som smådramatisk, mens det nå betraktes som en nokså rolig avslutning på uken.
– Ser vi tilbake til tidligere perioder med børsuro, som for eksempel i 2008, er det veldig vanlig at børsene stiger etter en periode med fall. Børsfallene i midten av mars var de kraftigste siden 1930-tallet, så det er veldig naturlig at vi får en periode med litt oppgang etter noe sånt, sier Gjerde.
Dobbelt så mye som under finanskrisen
De nye dramatiske tidene i markedene illustrerer hun også med at den amerikanske sentralbanken Fed har pumpet henholdsvis 586 og 557 milliarder dollar inn i markedene, og for hele mars rundt 1500 milliarder dollar.
De ukentlige beløpene Fed har stilt til rådighet er like mye som sentralbanken tilførte markedene i ny likviditet i krisemåneden oktober 2008, midt under finanskrisen. I mars i år har Fed stilt opp med tre ganger så mye som i oktober 2008.
– Feds innsats for å støtte opp markedene og sikre dollartilgang til ulike aktører er altså uten sidestykke i historien, sier Gjerde.
Hun mener at president Donald Trump ikke vil få problemer med å finansiere støttepakken på over 2000 milliarder dollar som Kongressen nylig vedtok, gitt at Fed bare forrige uke kjøpte statsobligasjoner for 800 milliarder dollar.
– Støttepakken er det liten tvil om at det er behov for, noe arbeidsmarkedsrapporten for mars, som kom på fredag, vitnet om, sier Gjerde.
De to siste ukene frem til helgen søkte rundt ti millioner nye amerikanere om dagpenger.
De amerikanske børsene ligger også an til å åpne opp mandag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.