Onsdagens valg i Nederland var den første testen for gjennomslagskraften til den høyrepopulistiske bølgen som har skyllet inn over Vesten, og som ofte settes i forbindelse med britenes brexit-avstemning og valget av Donald J. Trump i USA.

De siste ukene har likevel noen av høyrepopulistene gjort det dårligere enn tidligere (se grafikk nederst i saken):

  • Det høyrepopulistiske, nederlandske partiet PVV, ledet av den kontroversielle politikeren Geert Wilders, gjorde et langt dårligere valg enn meningsmålinger tilsa bare få uker siden.
  • I tillegg har den franske høyrepopulisten Marine Le Pen og hennes parti, Nasjonal Front, sett sin ledelse redusert på franske meningsmålinger i forkant av presidentvalget i landet neste måned. 
  • Det lille, høyreradikale tyske partiet AfD, Alternativ for Tyskland, har lenge ligget an til å gjøre et brakvalg i det tyske valget som avholdes senere i år, men nådde nylig sin laveste oppslutning på syv måneder på en rekke meningsmålinger.
  • Det italienske høyreradikale partiet Lega Nord har ligget stabilt på meningsmålinger de siste årene. Den politiske situasjonen i Italia er usikker, og det er ennå ikke avgjort når landet skal holde gjenvalg etter at statsministeren Matteo Renzi gikk av etter en folkeavstemning i desember.

Motreaksjon

Pernille Rieker, seniorforsker på EU og europeisk politikk ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), forklarte trenden slik like etter valget:

– Det vi ser nå er en reaksjon i Europa mot denne populismen – det vi ser i Nederland er et første tegn på dette, sier hun. 

Rieker peker på to ulike grunner til at denne bølgen nå kan se ut til å avta i Europa.

  • Forskjellige politiske systemer. Der brexit og presidentvalget i USA var absolutte valg mellom to alternativer, var valget i Nederland mer nyansert med et vell av partier å velge mellom.
  • Avskrekkende utvikling i Storbritannia og USA. Mange av populistene, som så med optimisme på Trump og brexit, kan ha blitt skremt av de første ukene og månedene disse resultatene har ført til.

På tross av den siste tidens nedgang i oppslutning har partiene sett en betydelig økning det siste halve århundret, og ligger an til å ha etablert seg som et permanent innslag i europeisk politikk.

50 år med økning

Siden 1970 har høyrepopulistiske partier sett en betydelig og kontinuerlig økning i oppslutning i Vest-Europa, først som skattekritiske partier, siden som innvandrings- og islamkritiske partier.

– Det slående er at de høyrepopulistiske partiene gjør det godt i velstående land, men dårlig i fattige land. Det handler lite om økonomi, men mye om kultur, sier forsker på populisme og politiske partier Anders Ravik Jupskås ved Universitetet i Oslo til DN. 

Han har utarbeidet en omfattende statistikk over oppslutningen til de ulike partiene i Vest-Europa tilbake til 1970-tallet. 

Den økende oppslutning til disse partiene har gjort at etablerte partier på høyresiden har dreid seg mer mot ytre høyre, en trend Jupskås tror vil fortsette fremover, og omfatte langt flere land.

– Det er mange forhold som peker i retning av at partiene kommer til å fortsette å gjøre det bra, og vil kunne etablere seg på mellom 15–25 prosents oppslutning, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Møt Austins store neon-kunstner
Jeg har drømt om å bli kunstner siden jeg var liten gutt, forteller Todd Sanders. Tilfeldigheter brakte ham til Austin, og byens sjel inspirerte han til å følge drømmen.
03:55
Publisert: