I skyggen av brexit, bankkrisen i Italia, flyktningkrise og den stadig tilbakevendende kollapsen i Hellas, har den økonomiske veksten i eurosonen i det stille klatret forbi USA.
Brutto nasjonalproduktet (bnp), verdien av alle varer og tjenester, vokste med 1,7 prosent i eurosonen i 2016, mot 1,6 prosent i USA.
Det betyr at eurolandene endelig er i ferd med å utligne litt av USAs forsprang. Avisen Finacial Times (FT) skriver at veksten i eurosonen det siste tiåret har vært på 1,9 prosent i året i gjennomsnitt, mot 2,4 prosent i USA.
Positive signaler
Det har kommet en rekke positive tall som viser at økonomien i eurosonen for alvor er i ferd med å komme seg etter finanskrisen for åtte år siden.
Økonomien har nå vokst sammenhengende i 14 kvartaler. Arbeidsledigheten er snart under ti prosent igjen, og antall nye jobber er på det høyeste nivået på ni år.
Stemningen både i næringslivet og forbrukerne er også positiv. Indeksen Markit Eurozone PMI, som måler stemningen blant næringslivsledere, viser for 43. måned på rad optimisme.
– Jeg er forbauset over den skeve negativismen mot Europa, som for det meste er basert på noe som virker som en overfladisk tillit til dataene - eller kanskje til alternative fakta, sier Erik Nielsen, sjeføkonom i den italienske storbanken UniCredit til FT.
Store forskjeller
Men veksten er skjevt fordelt. Spania har for alvor kommet seg ut av sumpen og vokser raskest av de ledende eurosonelandene, nesten 2,5 prosent på årsbasis.
Italia, som sliter med bankkrise og politisk uro, sliter med en vekst på bare 0,6-0,7 prosent. Portugal sliter også med bankkrise og mye gjeld, og Hellas sliter fortsatt med å holde hodet over vannet.
Snart tøffere tider?
Enkelte analytikere og økonomer varsler nå at det kan gå mot vanskeligere tider i eurosonen.
Analytiker Dhaval Joshi hos BCA Research sier til til FT at «minioppsvinget» snart er over på grunn av innstramminger i bankene og vanskeligere tilgang til billig kreditt.
Men Peter Praet, sjeføkonom i Den europeiske sentralbanken (ECB), varslet at ECB ikke har noen planer om å følge etter Fed - den amerikanske sentralbanken - og sette opp rentene. Han signaliserer at ECB vil holde renten rekordlav for å beholde momentumet i økonomien, og skape flere arbeidsplasser. I hvertfall så lenge inflasjonen i eurosonen er under målet på to prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
