Facebooks gründer og toppsjef Mark Zuckerberg skal være åpen for å introdusere en såkalt «kill switch» – en bryter for å skru av all politisk reklame – i forbindelse med det amerikanske presidentvalget i høst. Tanken bak en slik tjeneste er å hindre falsk informasjon og dersom én av de to kandidatene forsøker å så tvil om valgresultatet.

Det skriver New York Times fredag, og refererer til en diskusjon som skal ha pågått mellom Zuckerberg og andre nøkkelpersoner i Facebook siden forrige presidentvalg i USA for fire år siden.

En «kill switch» – eller en nødbryter – skal være et tiltak for å skru av all form for politisk reklame etter at valgresultatet 3. november er klart.

Protest mot poststemmer

Facebook skal ha sett på muligheten for å innføre funksjonen særlig i tilfelle president Donald Trump vil bruke plattformen til å gå ut mot valgresultatet etter valget, skriver avisen.

Trump har for eksempel vært en sterk kritiker til gjennomføring av valg via poststemmer, og hevder det kan føre til at valgresultatet ikke er legitimt, eller troverdig.

Han har blant annet holdt det åpent om han vil godta valgresultatet 3. november.

Ifølge New York Times har Facebook blant annet diskutert hvordan de vil stoppe påstander om at poststemmer ikke har nådd frem, eller andre påstander om at grupper kan ha tuklet med valget.

Tiltakene er imidlertid bare ment å settes i verk etter at valget er gjennomført. Tidligere har blant annet den amerikanske senatoren og tidligere presidentkandidat for Demokratene, Elizabeth Warren, gått ut mot at Facebook tjener penger på desinformasjon og at nettgiganten hjelper Trump med å spre løgner.

Protester i flere land

Facebook har de siste månedene vært i hardt vær for sin tilbakeholdne håndtering av hatytringer, rasisme og falske nyheter.

I slutten av juni og begynnelsen av juli spredte det seg en større kampanje mot Facebook for deres tilbakeholdne håndtering. Selskaper som Ford, Lego, Target og Volkswagen er bare noen av de større aktørene som midlertidig fjernet annonsene sine fra Facebook.

I Norge ble blant annet Bergans og Møllergruppen med på kampanjen.

Twitter har hatt en mer aktiv rolle i diskusjonen. I fjor introduserte Twitter en regel mot politisk reklame, men Facebook har hevdet at de ikke vil fjerne politiske ytringer fra siden.

I mai la selskapet ut en faktasjekk på uttalelsene til Donald Trump og merket en melding fra den amerikanske presidenten som en oppfordring til vold. Det førte til at den amerikanske presidenten truet med å forlate tjenesten.

I begynnelsen av juli fjernet selskapet et bilde lagt ut av Trump, med teksten «de er egentlig ikke etter meg, de er etter deg. Jeg er bare i veien» da det viste seg at presidenten ikke hadde rettighetene til bildet.

Den demokratiske presidentkandidaten Joe Bidens kampanje publiserte i juni et åpent brev til Facebooks Zuckerberg der han ba selskapet om å faktasjekke politikernes annonser i forkant av valget.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.