Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve kom onsdag kveld norsk tid med den første rentehevingen siden desember 2018. Økningen på et kvart prosentpoeng var akkurat som ventet.

I forbindelse med rentebeskjeden la Fed også frem den sedvanlige rapporten om hva den tror om amerikansk økonomi i månedene og årene fremover. Av rapporten går det frem at renteutsiktene jekkes kraftig opp fra desembermøtet.

FILE - In this Dec. 11, 2019, file photo Federal Reserve Chair Jerome Powell pauses while speaking during a news conference after the Federal Open Market Committee meeting in Washington. On Thursday, Jan. 2, 2020, the Federal Reserve releases minutes from its December meeting when it kept its key interest rate unchanged. (AP Photo/Jacquelyn Martin, File)
FILE - In this Dec. 11, 2019, file photo Federal Reserve Chair Jerome Powell pauses while speaking during a news conference after the Federal Open Market Committee meeting in Washington. On Thursday, Jan. 2, 2020, the Federal Reserve releases minutes from its December meeting when it kept its key interest rate unchanged. (AP Photo/Jacquelyn Martin, File) (Foto: Jacquelyn Martin/AP/NTB scanpix)

Der flertallet i Feds rentekomité på slutten av fjoråret trodde at styringsrenten ville ligge på mellom en halv og én prosent, tror flertallet nå at styringsrenten vil ligge på rundt to prosent.

Det vil i så fall innebære seks ytterligere rentehevinger i 2022.

– Dette er absolutt en anerkjennelse av at Fed innser at de har havnet bakpå med rentesettingen for å få inflasjonen ned mot målet på to prosent. Det er en grunn til at oppjusteringene blir som de blir, sier Swedbanks sjeføkonom Kjetil Martinsen.

Vil ta lengre tid

Et hett tema de siste månedene har vært den elleville prisveksten. Det har ikke vært uten grunn. Amerikansk inflasjon er på sitt høyeste på 40 år, samtidig som krigen i Ukraina og fortsatte forstyrrelser i forsyningskjedene har forkludret et allerede komplisert bilde.

Da sentralbanksjef Jerome Powell møtte pressen i etterkant av presentasjonen av rentebeslutningen, fikk han flere spørsmål om hvordan Fed ser for seg bildet fremover.

– Før invasjonen i Ukraina ville jeg sagt at forventningen til lavere inflasjon ville være i løpet av første kvartal. Men vi ser allerede et kortsiktig press på grunn av høye olje- og råvarepriser, men også på grunn av forsyningsproblemer, sa Powell, som var krystallklar på at det vil ta lengre tid å få ned inflasjonen mot målet på to prosent enn det som først var antatt.

I den tilhørende rapporten til onsdagens rentebeskjed ser medlemmene i Feds rentekomité for seg en inflasjon på 4,3 prosent i 2022, oppjustert fra 2,6 prosent i desember. Ikke før fra 2024 og utover ser Fed for seg at inflasjonen vil komme ned under 2,5 prosent.

– Det er helt åpenbart ikke bare fra Fed, men også andre sentralbanker, at det er inflasjonen som fremstår som det store problemet. Vekstutsiktene for 2022 blir markant nedjustert, mye på grunn av effekter fra Ukraina, men anslaget for neste år blir samtidig ikke oppjustert, sier sjeføkonom Martinsen.

Fed anslår nå en bnp-vekst på 2,8 prosent i år, nedjustert fra et anslag på fire prosent i desember.

«Holder døren åpen»

I forkant av rentebeskjeden var det også knyttet spenning til hva slags signaler Fed ville gi angående reduksjonen av balansen.

Gjennom pandemien har Fed som kjent gjort haugevis av støttekjøp i markedet, for å støtte opp om økonomien, kjent som kvantitative lettelser.

I starten av mars var Feds balanse nær 9000 milliarder dollar.

Sentralbanken har vært klar på at tiden er moden for å redusere balansen, altså ved å selge aktiva eller la obligasjonene løpe ut. Onsdag kom det imidlertid ikke en spesifikk dato for når Fed planlegger å starte reduksjonen, selv om Powell uttalte på pressekonferansen at reduksjonen kan komme til å starte på «et kommende møte».

Sjeføkonom Martinsen mener veksten i økonomien må fortsette å være sterk for at reduksjonen skal starte før sommeren.

– De holder døren åpen. Powell mener at en reduksjon av balansen kan tilsvare en renteheving, noe som er interessant siden det har vært spekulasjoner om det kan komme en økning på et halvt prosentpoeng på et tidspunkt, sier han.

«Godt mottatt»

Onsdag kveld norsk tid ligger renten på amerikansk statsgjeld med løpetid på ti år, ofte bare kalt «tiåringen», på 2,17 prosent.

Den viktige renten har steget nokså jevnt og trutt siden starten av året, og kan gi et godt bilde på hvordan markedet priser inn fremtidig renteutvikling.

Olav Chen, forvalter og leder for allokering og globale renter i Storebrand, er enig med Martinsen i at Fed har vært bakpå, og viser til at Powell gjennom store deler av fjoråret uttalte at «inflasjonen er forbigående».

– Ser man på markedsreaksjonen så blir dette relativt godt mottatt. Denne rentehevingen var godt varslet, og jeg tror mange kanskje fryktet at dette møtet skulle gi enda mer «haukaktige» signaler. Man trenger ikke gå mer enn to-tre uker tilbake for å finne folk som snakket om et halvt prosentpoeng på denne rentehevingen.

Å være en «hauk» innebærer at man er villig til å heve rentene for å holde inflasjonen under kontroll.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.