«Et kunststykke. Det ser mer lovende ut for Haddad og PT enn noen gang.», skriver Torkjell Leira, samfunnsgeograf og forfatter av flere bøker om Brasil, på Facebook-gruppen Latin-Amerika i dag. Med kunststykke mener han at PT har klart å overføre populariteten til Lula på Haddad.

Den store opphentingen

For bare en måned siden ble endelig klart at det ikke blir noe comeback for Lula da Silva. Den tidligere presidenten (2003–2011) lå godt an på meningsmålingene, men ble stoppet av en korrupsjonsdom mange observatører mener var sterkt politisert.

– En veldig lite overbevisende sak, sier Latin Amerika-ekspert Benedicte Bull, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Det brasilianske arbeiderpartiet (PT) sto nokså ribbet og rådløst tilbake. Lulas visepresidentkandidat Fernando Haddad, tidligere ordfører i São Paulo, ble 11. september bekreftet som partiets presidentkandidat.

Siden har pilene bare pekt oppover for Haddad. På de siste meningsmålingene ligger Haddad og Bolsonaro nokså likt og vil gå videre til andre valgomgang med knapt 30 prosent hver. Haddad ligger ifølge målingene best an til å vinne andre og avgjørende valgomgang.

– Haddad er favoritten nå. Men veldig mye kan skje, spesielt de tre ukene mellom første og andre valgomgang, sier Bull.

Hun sier den største faren for Haddad er at han tilhører venstresiden i partiet, noe som kan koste ham viktige stemmer i den store gruppen velgere i sentrum. På den annen side viste han seg å være styringsdyktig som ordfører i São Paulo (2013-2017), en av verdens største byer med over 20 millioner innbyggere. Han var også utdanningsminister i nesten syv år (2005-2012), under nettopp Lula.

Flørter med diktaturet

Høyrekandidaten Jair Bolsonaro er mer kontroversiell. Han er tidligere militæroffiser og alt på 1980-tallet, mens han fortsatt var offiser, utmerket han seg med kritikk mot det nye demokratiske sivile styret i landet.

Høyresidens Jair Bolsonaro er på defensiven i presidentvalget i Brasil. En årsak er kampanjen #Elenão – «Ikke ham», som har spredt seg som ild i tørt i gress over Brasil. Sist helg ble det gjennomført gigantiske protestmarsjer over hele landet, Her fra Rio de Janeiro, der rundt 150.000 personer skal ha deltatt i protestene.
Høyresidens Jair Bolsonaro er på defensiven i presidentvalget i Brasil. En årsak er kampanjen #Elenão – «Ikke ham», som har spredt seg som ild i tørt i gress over Brasil. Sist helg ble det gjennomført gigantiske protestmarsjer over hele landet, Her fra Rio de Janeiro, der rundt 150.000 personer skal ha deltatt i protestene. (Foto: Silvia Izquierdo/AP/NTB Scanpix)

Magasinet The Economist beskriver Bolsonaro som «ytterliggående», «religiøs nasjonalist», «høyredemagog», og «apologet for diktatorer». Bull sier han gjerne siterer Benito Mussolini, og han mener at Chiles tidligere diktator Augusto Pinochet burde vært enda hardere i klypen.

Han er imot de aller fleste liberale verdiene, og motstanderne beskylder ham for å være rasist, kvinnehater og homofob, og motstander av innvandring og urfolks rettigheter.

– Bolsonaro har klare fascistiske trekk, sier Bull.

Hun viser til at Bolsonaro gjerne romantiserer over militærdiktaturet i Brasil i perioden 1964–1985. At han likevel er blant favorittene til å bli president forklarer Bull med at brasilianerne har et mindre negativt syn på militærdiktaturet enn i mange av nabolandene. Rett og slett fordi militærdiktaturet sørget for en viss orden og økonomisk vekst, og at det var relativt få som ble fengslet, torturert og drept sammenlignet med andre latinamerikanske land.

Bull er ikke enig i sammenligningen mellom Bolsonaro og Trump, selv om de begge er dypt splittende politikere. Bolsonaro er den kandidaten flest velgere sier de ikke ville stemme på.

– Sammenligningen med Trump er for snill mot Bolsonaro. Han er mye skumlere enn Trump, og han sier at han ikke vil respektere resultatet om han ikke vinner. Korrupsjon og kriminalitet er hovedsakene i valget og han har vunnet på dette med stor støtte blant hvite, rike og utdannede, altså de som er minst rammet av disse problemene, sier Bull.

Ekskonen flyktet til Norge

Valgkampen i Brasil har også fått en liten norsk tvist. Brasilianske medier har den siste uken rapportert bredt om at Bolsonaros andre ekskone, Ana Cristina Siqueira Valle, i 2009 flyktet til Norge med deres felles tiårige sønn, etter påstått mishandling.

Avisen Folha de São Paulo har dokumenter fra Brasils ambassade i Oslo som viser at ekskonen fortalte visekonsulen at Bolsonaro hadde truet henne på livet. En fortelling avisen også har fått bekreftet av andre kilder.

Ekskonen forteller også at Bolsonaro hadde store skjulte midler som skulle vært oppgitt som parlamentariker, og en bankboks full av penger og juveler. Bolsonaro på sin side anklaget ekskonen for kidnapping.

Siqueira dro etter hvert tilbake til Brasil og kom til en økonomisk avtale med Bolsonaro og deling av smykkene i den omtalte bankboksen. Men paret ble skilt etter ekskonens påstander om mannens «eksplosive oppførsel» og «urimelige aggressivitet».

Ekskonen, som også har en politisk karriere, sier saken fra Norge nå er «utdatert», og at hun ikke er interessert i å lage noen skandale for hverken seg selv eller eksmannen.

Bolsonaro giftet seg i 2013 for tredje gang.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Risikerer livet for noen gram gull
Arbeiderne i gullgruven i det sørøstlige Venezuela jobber døgnskift i livsfarlige gruveganger, på jakt etter betaling for litt mat. Venezuelas økonomi har kollapset, gull er den sikre valutaen.
02:16
Publisert: