I 2010 ble Benigno Aquino III, sønn til den tidligere opposisjonslederen som ble drept på 1980-tallet og utløste revolusjonen, innsatt som Filippinenes president. Han la grunnlaget for den økonomiske revolusjonen som finner sted.
Politisk risiko
Aquino ble erstattet av Rodrigo Duterte for vel ett år siden. Duterte har utmerket seg ved å la politi og sikkerhetsstyrker gå etter narkotikakarteller og brukere. Mange tusen mennesker er drept de siste 13 månedene, men økonomien går fortsatt på skinner.
I andre kvartal ble den økonomiske veksten i landets bruttonasjonalprodukt på 6,5 prosent – svakt høyere enn i årets tre første måneder. Grunnlaget ble lagt under femårsperioden da Aquino var president og Filippinene fikk en gjennomsnittsvekst på seks prosent.
– Den filippinske økonomien forventes å gjøre det fortsatt bra på kort sikt – støttet av høye offentlige investeringer og solid privat forbruk, sier kommenterer senior Asia-økonom Gareth Leather hos Capital Economics.
Analyseselskapet forventer at veksten vil forbli på 6,5 prosent for 2017 og 2018.
– Den største risikoen er politisk. Det er tegn på at Dutertes kontroversielle krig mot narkotika og tendenser til autokrati undergraver sentimentet og kan sende investeringene lavere. Hvis dette fortsetter kan det føre til at den økonomiske veksten svekkes, ifølge Leather.
Nøytraliserer populisme
President Duterte har kommet med utallige populistiske utspill og løfter, blant annet til de fattige. Han er blitt kalt Asias svar på USA-president Donald Trump.
– Hans økonomiske rådgivere nøytraliserer presidents populisme, sier analytiker Filomeno Santa Ana hos tenketanken Action for Economic Reforms til The Economist.
Filippinene fikk en eksportvekst på 14 prosent i første halvår. Utenlandske selskaper har økt investeringene i landet – innenfor tjenesteytende sektor og industri.
Duterte har satt som mål at landet skal få en årlig økonomisk vekst på åtte prosent – høyest i Asia. Den filippinske økonomien har gått forbi Malaysia og Singapore og er den tredje største økonomien i Sørøst-Asia – bak Indonesia og Thailand – målt i bruttonasjonalprodukt.
Blodig narkotikakampanje
Natt til torsdag ble minst 26 mennesker drept av filippinsk politi i hovedstaden Manila. Dette kom tre dager etter politi gjennomførte en rekke raid mot påståtte kriminelle organisasjoner i Bulacan-provinsen.
– Dette er en engangsoperasjon hvor vi ikke bare tar for oss rusmiljøer, men også andre gateforbrytelser, tyver og lignende. Disse menneskene kan også være påvirket av narkotika. Hvis de gjør motstand må politiet forsvare seg, sier oberst Erwin Margarejo, som er talsmann for Manila-politiet til Reuters.
Margarejo sier til Manila Times at av Manilas 1,7 millioner innbyggere bruker 300.000 narkotika – en av seks.(Vilkår)
