Da valglokalene stengte på Filippinene mandag kveld var det fortsatt lange køer flere steder. Over 1800 stemmemaskiner fungerte ikke, ifølge valgkommisjonen, Kontra Daya.
Politikere og frustrerte velgere la ut meldinger på Twitter med hashtag #ExtendVotingHoursPH for å forlenge stengingen av valglokalene. Opptellingen vil starte tirsdag ettermiddag og resultatet vil først foreligge senere denne uken.
– Vi ønsker ikke at integriteten til valget skal bli kompromittert. Vi håper at myndighetene viser de har kontroll. Velgernes tillit til valgresultatet er avhengig av det, sa presidentkandidat Leni Robredo på mandag.
Rodrigo Duterte har styrt landet med brutalitet, og slått hardt ned på opposisjonelle og pressen siden han ble valgt in 2016. Robredo har vært visepresident og leder for opposisjonen.
Den sannsynlige etterfølgeren, Ferdinand «Bongbong» Marcos Jr., er kronprins i et av Asias mest beryktede politikerdynastier. Marcos ledet med 56 prosent oppslutning, ifølge den siste meningsmålingen fra Pulse Asia.
Politiske dynastier dominerer
Over 67 millioner filippinere hadde registrert seg for å kunne stemme ved valget. Marcos-familien styrte Filippinene med brutalitet og korrupsjon frem til 1986, da familien flyktet til USA. Hans kone, Imelda, etterlot seg flere tusen par sko i presidentpalasset.
«Politiske dynastier dominerer presidentvalget», skriver professor Sheila S. Coronel ved Columbia Journalism School i Foreign Affairs.
Marcos-familien har bygget opp maktbasen i landet etter de returnerte på 1990-tallet. En hel generasjon velgere under 50 år husker knapt livet under Marcos. Marcos Jr. har kjørt en presidentkampanje hvor han nesten ikke har stilt i debatter eller gitt intervjuer.
Marcos har kjørt en effektiv kampanje med korte videoer på Tiktok, Facebook og Youtube hvor budskapet har vært direkte rettet mot unge velgere som ikke var født da familien styrte Filippinene med jernhånd fra 1965 til 1986.
– Budskapet er virkelig godt utformet med unngåelsesstrategien ved å ikke å snakke om fortiden, slutte å krangle om hvordan disse årene virkelig var og la oss se fremover og gå videre, sier foreleser og forfatter Adele Webb, som har utgitt boken «Chasing Freedom: The Philippines’ Long Journey to Democratic Ambivalence», til USA Today.
Marcos blir sett på som vennligstilt overfor Kina.
«Marcos Jr. har hatt et varmt forhold til Beijing og kan ønske å beile til Kina igjen og lansere store infrastrukturprosjekter. Kinas enorme upopularitet på Filippinene kan begrense denne muligheten», skriver forsker Joshua Kurlantzick ved tenketanken Council on Foreign Relations i en ny rapport.
Avgjøre landets vei i tiår
Avgående president Rodrigo Duterte legger grunnlaget for å forsterke sitt eget familiedynasti. Datteren, Sara, stiller som visepresidentkandidat for Marcos. Hun har de siste årene vært ordfører i storbyen Davao.
«Dette gjenspeiler fiaskoen i overgangen til demokrati etter Marcos fall», skriver professor Coronel i Foreign Affairs.
Hun mener en valgseier for Marcos og Duterte kan ha varige konsekvenser.
«Nå håper de å innta de to høyeste embetene i landet. Selv om den eldre Marcos for lengst er død, er kampen mellom demokrati og autokrati på Filippinene langt fra over. Dette valget kan avgjøre landets vei i flere tiår fremover», skriver Sheila S. Coronel i Foreign Affairs.
Marcos-kampanjen forsøker å omskrive historien.
– Når tilhengerne ser tilbake til farens styre er det ikke forsvinninger, tortur, svimlende kleptokrati eller undertrykkelse av grunnleggende demokratisk frihet med unntakstilstand de husker. Det er en romantisering av hvor fantastisk landet kan bli hvis de har de rette lederne, sier professor Nicole Curato ved University of Canberra til Quartz.
– Et puslespill
Leni Robredo er den eneste av de ni utfordrerkandidatene som har en tosifret oppslutning. Den er under halvparten av hva Marcos hadde på den siste, større meningsmålingen.
Menneskerettighetsadvokaten har kjørt en mer tradisjonell valgkampanje og to millioner støttespillere har banket på dører og hun har holdt store valgmøter. Det utelukkes ikke at meningsmålingene ikke gir et riktig bilde av hvem velgerne vil stemme for.
– Det er et puslespill for oss statsvitere og valgobservatører i denne kampanjen; denne frivilligheten og at de går dør til dør. Hvor mye vil dette bety til slutt? Vi vet fra tidligere valg at det er en stor andel velgere som har sagt at de bestemte seg like før valget, eller på selve valgdagen, sier professor Ela L Atience ved University of Philippines til The Guardian.
Maria Ressa, som vant Fredsprisen i fjor, mener valget på Filippinene angår hele verden. Valget av Duterte i 2016 var et forvarsel for verden.
– Dette er et globalt informasjonsøkosystem. I 2016 var vi den første dominoen som falt, etterfulgt av Brexit, Trump, Bolsonaro. Nå er det på igjen. Brasil har valg i oktober, USA i november. Så hvis vi faller over ende – følg med. Det vil skje andre steder, sier hun i et intervju med Bloomberg TV mandag morgen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.