Den britiske statsministeren Theresa May har gitt opp planene om ett tett samarbeid om finanstjenester med EU. Dette skriver Financial Times, som har snakket med kilder med tilgang til EU-planen som skal publiseres på torsdag.
Den nye planen skal gå ut på at finanssenteret i London vil få mindre tilgang til det europeiske markedet, skriver avisen.
Tidligere har May siktet seg inn på å få til en avtale med EU om en gjensidig anerkjennelse, hvor Storbritannia og EU anerkjenner hverandres regelverk innen områder som bank, forvaltning og forsikring. Dette er noe som finansmiljøet i City of London har vært samstemte om inntil nylig.
EUs leder av brexit-forhandlingene, Michel Barnier, har sagt at EU aldri vil gå med på en slik løsning.
Sammenligner med ekteskap og samboerskap
Financial Times skriver at finansminister Philip Hammond gikk med på å skrote den gamle planen da de ble advart om at EU ikke ville skape en ny modell kun for Storbritannia.
Den nye planen går ut på et løsere samarbeid, ved å utnytte det allerede eksisterende regelverket til EU, der utenforstående land, som USA, har regler som tilsvarer EUs innen visse finansielle områder. Planen er å forbedre regelverket og gjøre Storbritannia til det utenforstående landet med tettest tilknytning til EU.
– Den gamle planen var som et ekteskap, sier en kilde som har sett den fire siders lange seksjonen av den nye planen som omhandler finansielle tjenester, til Financial Times.
– Den nye modellen er som et samboerskap, med tett samarbeid, en felles måte å håndtere finansielle tjenester og med forpliktelser til hverandre. Likevel er det separate mennesker som tar egne valg, sier den anonyme kilden til avisen.
Aksepterer at de mister markedstilgang
Den britiske regjeringen har akseptert at det nye rammeverket for samarbeidet om tjenester, deriblant finansielle tjenester, vil innebære at Storbritannia og EU ikke lenger har like god tilgang til hverandres markeder.
I motsetning til det foreslåtte regelverket om varer, hvor Storbritannia vil bruke EUs regelverk, så vil Storbritannia kunne endre regelverket som omfatter finansielle tjenester. Dersom de gjør det, så innebærer det at de mister en viss markedstilgang.
Førstelektor ved UiO Øivind Bratberg, tviler på at det er praktisk gjennomførbart å ha et felles marked for varer, men ikke tjenester.
– Dette er i tråd med hva de skisserte på chequers-møte forrige fredag. Det blir vanskelig for Storbritannia å følge EU-lovgivningen relatert til indre marked samtidig som de avvikler det der de finner det omstendelig. I tillegg forutsetter det en vilje til å skreddersy en avtale fra EUs side, da dette er en annen type tilknytning enn noe annet land har i dag, sier Bratberg.
For den engelske sentralbanken har det vært viktig å sikre at Storbritannia fortsatt har retten til å sikre landets finansielle sikkerhet.
– Det er ikke noe vi kan overlate til andre, sier en person som kjenner til regjeringens holdninger, til Financial Times.
Vil bruke EU-regelverk om varer, men ikke tjenester
Det var fredag forrige uke at Mays regjering forente seg om en avtale om retningen til den kommende utmeldelsen av EU.
Siden EU-planen ble annonsert har både brexit-minister David Davis og utenriksminister Boris Johnson trukket seg fra sine stillinger i protest.
Ifølge The Guardian har Johnson sagt at å promotere den nye avtalen er det samme som å «skryte av en drittpakke», mens Davis kritiserer statsministeren får å ikke kutte de nødvendige båndene til EU.
Ifølge Bloomberg vil den nye EU-planen bli publisert på torsdag i form av et dokument på mer enn 100 sider. Planen vil være en omfattende visjon for det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU.
En del av forslaget går ut på en avtale med EU om fri handel av varer, noe som åpner for at Storbritannia kan inngå egne handelsavtaler med andre land. David Lidington forklarte på onsdag hvorfor det er rasjonelt for Storbritannia å knytte seg til EUs regelverk om varer, men ikke tjenester:
– Det innen tjenester at fleksibiliteten er viktigst. EUs regelverk angående varer har vært stabilt i over 30 år, mens det ikke er tilfellet for regelverket om tjenester, sier han til Bloomberg. (Vilkår)