Borgerlønn i ulike varianter har vært på agendaen i en rekke land, selv om det så langt er få land hvor dette er innført permanent.

I fjor sommer ble det for eksempel nei i en folkeavstemning i Sveits om å gi alle rett til borgerlønn. Tesla-sjef Elon Musk på sin side uttalte på tampen av fjoråret at roboter vil gjøre det nærmest umulig å få seg lønnet arbeid i fremtiden, og at robotrevolusjonen vil ende med global borgerlønn.

Dette skjer neppe med det første, men nå starter Finland et eksperiment med basislønn.

2000 finner mellom 25 og 58 år, alle så godt som tilfeldig utvalgt, vil få 560 skattefrie euro (i overkant av 5.000 kroner) på konto hver måned, skriver Finske Yle.

Ikke frivillig

Basisinntekten utbetales uten motytelser og den er heller ikke behovsprøvd. Og selv om personene som mottar basislønnen skulle få nye godt betalte jobber under det to år lange forsøket, så vil de beholde basislønnen.

– Det går ikke å søke om basislønn, understreker sjefjurist Marjukka Turunen hos den finske Folkepensjonsanstalten som administrerer eksperimentet. De utvalgte har ifølge Finske Yle fått beskjeden om basislønn i posten. Eksperimentet er heller ikke frivillig for dem som deltar. 9. januar settes første betaling inn på konto til de 2000 finnene om de ønsker det eller ikke.

Turunen lister overfor Yle opp tre grunner til at man tester ut basislønn:

* Hvordan skal velferden reformeres for på en bedre måte tilpasse seg endringene i arbeidslivet?
* Hvordan skape sosial trygghet som bidrar til at flere finner kjenner seg delaktige i samfunnet og inspirerte til å jobbe?
* Reduserer basislønnen byråkratiet – og forenkler den de kompliserte sosiale støttesystemene?

– Ikke en realistisk modell

– Et unikt sosialt eksperiment, som man håper skal forenkle byråkratiet, redusere fattigdommen og øke sysselsettingen, skriver New York Times om det finske eksperimentet.

Den beskrivelsen er Nordeas privatøkonom Olli Kärkkäinen garantert ikke enig i. Kärkkäinen, som har forsket på hva som stimulerer folk til å jobbe, er en av de sterkeste kritikerne til det nye eksperimentet. 

– Dette er ikke en realistisk modell for basisinntekt. Hvis den blir tatt i bruk som dette vil det bety et underskudd på 10–15 milliarder euro (90 til 135 milliarder kroner) for den offentlige økonomien, sier Kärkkäinen til Dagens Industri.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.