Hva vet vi egentlig om livet på planeten vår? Sannsynligvis mye mindre enn vi tror.
De fleste vet at det er rundt 7,6 milliarder mennesker på jorden, og at det i tillegg finnes mengder med planter og dyr av alle mulige slag.
Men nå har tre forskere i et toårig prosjekt forsøkt å estimere biomassen til alle de biologiske rikene/gruppene av dyr (inkludert mennesker), planter, sopp, bakterier, m.v.
Forskerne har kommet frem til at biomassen for alt liv på jorden er 550 gigatonn karbon. Ett gigatonn er 1000 milliarder kg. Forskningsresultatet er blant annet presentert i en artikkel i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).
Forskerne måler biomassen i karbon siden det er en vesentlig bestanddel av alle levende organismer. For eksempel består menneskekroppen av 17 vektprosent karbon. Det betyr at en person på 60 kg består av ti kg karbon. Med rundt 7,6 milliarder mennesker på jorden har forskerne estimert av menneskets totale biomasse er 0,06 gigatonn karbon, eller 60 milliarder kg. Det høres kanskje mye ut, men utgjør bare 0,01 prosent av den samlede biomassen på jorden.
Planter og ville dyr forsvinner
Forskerne poengterer at det er svært stor usikkerhet forbundet med tallene i studien, men biomassen for menneskene er det desidert sikreste estimatet av alle i studien.
Selv om menneskene utgjør beskjedne 0,1 promille av den samlede biomassen på jorden, er det ingen arter som har satt like store spor etter seg. Menneskeheten er ifølge studien nemlig hovedansvarlig for at 83 prosent av biomassen til alle ville pattedyr er forsvunnet fra jordens overflate, samt halvparten av alt planteliv.
At kun en sjettedel av ville dyr er igjen fra før mennesket entret «arenaen», fra mus til elefanter, overrasker til og med vitenskapsfolk på området.
Ifølge WWF er halvparten av alle ville dyr på jorden rundt 1970 nå borte på grunn av ødeleggelse av dyrenes leveområder og jakt, noe stadig flere forskere ser på som den sjette store masseutryddelsen i jordas fire milliarder år lange historie.
Men siden mennesker bare utgjør en forsvinnende liten del av biomassen på jorden, hva utgjør da resten?
– Jeg ble sjokkert da jeg fant ut at det ikke allerede fantes omfattende, helhetlige estimater av alle de ulike komponentene av biomasse. Jeg håper dette gir folk et perspektiv på hvor dominante menneskene er på jorden, sier professor Ron Milo, som ledet forskningen, til The Guardian.
Ville pattedyr og ville fugler må jo også utgjøre en del tenker du? Sannheten er deres andel av total biomasse på kloden knapt er målbar. For fugler er biomassen estimert til 0,002 gigatonn karbon (0,00036 prosent av all biomasse), mens ville pattedyr utgjør 0,007 gigatonn (0,001 prosent).
Livet i havet utgjør overraskende lite
Tamme fugler og husdyr, hovedsakelig kyllinger, verpehøns, kyr, griser m.v. i menneskets matproduksjon, utgjør derimot en mange ganger så stor biomasse som deres ville artsfrender. 60 prosent av alle pattedyr på jorden i dag er husdyr for kjøttproduksjon, for det meste storfe og griser.
Faktisk er biomassen til slakte- og andre produksjonsdyr i landbruket 14 ganger større enn for ville dyr, mens biomassen til «spisekyllinger» og verpehøns ifølge den nye forskningen er langt over det dobbelte av biomassen til alle ville fugler på planeten.
Men selv om biomassen til tamme fugler og dyr i landbruket til enhver tid er vesentlig større enn biomassen til alle mennesker på jorden, utgjør det likevel en svært liten del av jordens biomasse på 550 gigatonn.
En annen overraskelse er at det yrende livet i verdenshavene kun utgjør én prosent av biomassen på jorden.
Plantene utgjør over 80 prosent av alt liv
Hva er det da som virkelig monner i biomassesammenheng?
Som sikkert noen har gjettet er det planteriket som dominerer, med en anslått biomasse på hele 450 gigatonn (82 prosent av alt liv). Av dette utgjør trær en vesentlig del, men blader og røtter har ifølge forskerne alene en anslått biomasse på 135 gigatonn.
Overraskende for de fleste er det nok at biomassen til alle bakterier på jorden utgjør 70 gigatonn. Det betyr at for hvert kg med biomasse av oss selv, finnes det godt over 1000 kg biomasse av bakterier. Og som kjent for mange består menneskekroppen av 1–3 kg med bakterier.
På plassen etter bakterier når det gjelder total andel av jordens biomasse, følger sopp med 12 gigatonn. Det meste av denne soppen lever under bakken.
Tatt i betraktning at verdens største og trolig også eldste levende organisme er en sopp, er det kanskje ikke like overraskende at sopp utgjør 2,2 prosent av all biomasse på jorden. Det vil si 220 ganger mer enn menneskenes samlede biomasse.
Sopp, arker og protoktister er dominerende
Soppen som skal være verdens største levende organisme har fått navnet Humongous Fungus, og lever i Malheur-skogen i Oregon i USA. Soppen dekker ifølge National Geographic et område på rundt 9,7 km², et område over 20 ganger større enn Frognerparken i Oslo. Den enorme soppen er estimert å være mellom 2400 og 8650 år gammel.
Den fjerde største biomasse-gruppen er arker med syv gigatonn. Arker kalles også arkebakterier da de av utseende ligner bakterier, selv om de utviklingsmessig ligger langt fra «ekte» bakterier. Ifølge Store norske leksikon var det amerikaneren Carl Woese som ved genetiske studier i 1970-årene viste at arkene utgjør en egen gruppe organismer.
På femteplass følger protoktister (protister) med en samlet biomasse på fire gigatonn karbon.
Protoktister brukes som samlebetegnelse for de eukaryote organismene som hverken er flercellede dyr, flercellede sopper eller planter. De aller fleste protoktister er encellede. De som vil lære med om protoktister kan lese denne oversikten fra Universitet i Oslo over protoktisters tilhørighet.
En liten del av klodens arker, sopper og virus, og bakterier som vi tidligere har sett, finnes på og i våre kropper. Den nyeste forskningen viser ifølge BBC at bare 43 prosent av alle cellene våre er «menneskelige». Resten er celler til mikroorganismene nevnt ovenfor.(Vilkår)
