Kostnadsrammen for fotball-VM har alt sprukket kraftig. Budsjettet var på 11 milliarder dollar, men har ifølge businessnettstedet RBC nå passert 14 milliarder dollar.

Den russiske presidenten Vladimir Putin under fotball-VM i år.
Den russiske presidenten Vladimir Putin under fotball-VM i år. (Foto: Mladen Antonov/AFP/NTB Scanpix)

Desidert mest er brukt i president Vladimir Putins hjemby St. Petersburg, hovedsakelig på det nye og toppmoderne stadionet Krestovskij.

Tvilsomme effekter

Politikerne liker å trekke frem de økonomiske fordelene ved slike store idrettsarrangementer. Visestatsminister Arkadij Dvorkovitsj sier blant annet at fotball-VM har bidratt til en vekst i økonomien, målt i brutto nasjonalproduktet (bnp), på én prosent over fem år, eller 0,2 prosent per år.

Han støtter seg blant annet på en rapport fra det uavhengige Gajdar-instituttet.

– Én prosent er definitivt noe å regne med, og et kritisk viktig bidrag til utviklingen i landet. Jeg kan si at uten VM ville det ikke vært noen økonomisk vekst akkurat nå, sa Dvorkovitsj på en pressekonferanse like før VM startet.

Russlands økonomi vokste i fjor med 1,5 prosent, etter en toårig minikrise på grunn av sanksjoner og fall i oljeprisen.

Russland-ekspert Martin Kragh ved Utenrikespolitiska institutet i Stockholm.
Russland-ekspert Martin Kragh ved Utenrikespolitiska institutet i Stockholm. (Foto: Utenrikespolitiska institutet)

Martin Kragh, sjef for Russland- og eurasiaprogrammet ved Utrikespolitiska institutet i Stockholm, kjøper ikke uten videre disse løftene om økonomiske gevinster.

– Denne typen evenementer har ingen langsiktige konsekvenser. Det ville være spekulativt å hevde at fotball-VM gir makroøkonomiske gevinster, sier Kragh.

Han viser blant annet til vinter-OL i Sotsji for fire år siden, som kostet mer enn tre ganger så mye som fotball-VM, og som heller ikke ga noe økonomisk oppsving.

– VM kan ha noe lokal betydning for arrangørbyene. Men mest for de store utbyggerne, som har politiske kontakter og tilfeldigvis er venner med Putin, sier Kragh.

Han viser blant annet til de søkkrike Rotenberg-brødrene, barndomsvenner av Putin, som fikk milliardkontrakter både i Sotsji og nå til fotball-VM.

Den russiske sentralbanken er også avmålt, og mest opptatt av at fotball-VM presser opp inflasjonen.

«En liten kortsiktig prisøkning på enkelte varer og tjenester (mat, underholdning, hoteller) er mulig, noe som vil føre til profitt for noen få selskaper», skriver sentralbanken i en rapport.

Russiske myndigheter har da også alt gått ut og offentlig refset hoteller som har jekket opp romprisene med opptil 5000 prosent i forbindelse med VM.

Stabilt lavt

Selv om russisk økonomi nå vokser igjen, er det altså på et lavt nivå. Veksten skyldes hovedsakelig at oljeprisen har tatt seg opp og stabilisert seg på over 70 dollar fatet, som fortsatt bare er det halve siden toppnivået i 2015.

Chris Weafer, økonom og seniorpartner i analyseselskapet Macro-Advisory i Moskva, mener veksten vil ligge på dette nivået i årene fremover. Hverken Weafer eller Kragh har noen tro på lettelser i det vestlige sanksjonsregimet mot Russland på meget lang tid, gitt de fastlåste politiske posisjonene mellom Russland og USA/Europa.

– Økonomien har nå tilpasset seg de nye forholdene med sanksjoner og lavere oljepris. Men for å komme opp på de ønskede og nødvendige vekstnivåene på fire-fem prosent trengs en kraftig økning i investeringene, sier Weafer.

Russlands generelt dårlige rykte på grunn av korrupsjon og maktmisbruk rammer investeringslysten, både for utlendinger og for rike, russiske oligarker.

Kragh mener sanksjonene ikke har hatt så mye å si for realøkonomien, men at de er psykologisk viktige for investeringene. Gitt disse forutsetningene mener Kragh at Putins forsiktige og konservative økonomiske politikk gjorde at Russland unngikk en enda større krise fra 2015. Han betalte ned statsgjelden og har i stor grad klart å redusere utgiftene for å tilpasse seg den nye realiteten, selv om statsbudsjettet fortsatt går i minus.

– Putin vil heller spare enn å investere. Men når det er sagt, har Russland klart seg bedre enn man skulle trodd, sier Kragh.

Russland har også latt valutaen flyte, i praksis svekke seg, og tiden med en «petrorubel» som svingte i takt med oljeprisen er over.

Ulmende pensjonskrise

Putin har brutt mange av sine økonomiske løfter til velgerne, og kuttet i stedet for å øke velferden. Til og med forsvarsbudsjettene er kuttet i takt med oljeprisfallet.

Kragh sier russerne er økonomisk tilpasningsdyktige, med stor kreativitet og overlevelsesevne etter kommunisttiden og kriseårene på 1990-tallet.

«Datsja-økonomi» med selvberging og byttehandel gjør at de offisielle tallene ikke forteller alt.

– Den grå og uformelle sektoren står for kanskje 30 prosent av den totale økonomien, og fungerer som en madrass som tar av for fallet i krisetider, sier Kragh.

Men Putins løfter om status quo er nå under hardt press. For samtidig som fotballandslaget knuser sine VM-motstandere har statsminister Dmitrij Medvedjev sendt et forslag til Dumaen om å øke pensjonsalderen drastisk.

Den generelle pensjonsalderen for menn skal økes fra 60 til 65 år, mens den for kvinner skal opp hele åtte år fra 55 til 63 år. Dette skal gjennomføres gradvis innen 2028 for menn og 2034 for kvinner.

– Målet er at pensjonene skal bli høyere. Problemet er at nesten halvparten av russiske menn dør før de når denne nye pensjonsalderen, sier Kragh.

For mens folkehelsen i Vesten er slik at mange lett kan stå i jobb til de er 70, kan russiske menn i dag regne med å leve kun til de er 61 år, og rundt 40 prosent av russiske menn dør før de er 65 år.

– Russland har enorme demografiske utfordringer, som ikke bare har å gjøre med lave fødselstall. Utfordringen er den dårlige folkehelsen, og helsevesenet må bedres slik at folk kan jobbe lenger og betale skatt, sier Kragh.(Vilkår)

Ung i Kaliningrad
D2s modeller er alle oppvokst i VM-byen Kaliningrad - en russisk provins klemt mellom Polen og Litauen. Hvordan er forventningene til mesterskapet?
02:40
Publisert: